Bryllupstalen

Jeg husker at jeg lette endel på nettet etter eksempler på bryllupstaler for å få inspirasjon, så hvorfor ikke dele min egen.

Først ønsker jeg å takke alle som kunne komme hit til Losby idag og feire dagen sammen med oss. Veronica og jeg var ganske enstemmige i at det var her vi ønsket å feire dagen, og nå som vi er her, er jeg ikke et sekund i tvil om at det var det riktige valget.

Det er ikke så mange av dere her som kjenner hverandre fra før, så jeg håper dere har tatt en titt i programmet hvor vi har skrevet litt om dere, og at dere nå har blitt litt kjent med de dere deler bord sammen med.

Før jeg skulle skrive denne talen, gjorde jeg noen undersøkelser på hva man skal ha med i en brudgomstale. Det jeg kom frem til er at man skal takke brudens foreldre for bruden… så tusen takk for at dere så villig gav henne bort!

Men jeg leste også at dette ikke lenger var så vanlig, men at man istedet takket brudens foreldre for at de har gitt bruden en så flott oppdragelse. Så da vil jeg samtidig takke for at dere har oppdratt henne på en slik måte at jeg uten større kvaler kan ta henne med meg ut i det offentlige rom…

Så jeg foreslår at vi tar en skål for Jilin og Alf. SKÅL!

Nå har jeg lyst til å ta et steg tilbake til januar 2001. En kveld fikk jeg telefon fra Veronica. Hun var på flyttefot fra Sandefjord til Oslo, og trengte hjelp til å finne veien fra Sinsenkrysset til Grefsen. Fra før likte jeg Veronica ganske godt, så jeg foreslo selvfølgelig umiddebart at vi skulle ta en kaffe i byen en dag slik at jeg kunne innføre henne i skikk og bruk i tigerstaden.

Utover januar og februar så flørtet vi som de moderne menneskene vi er, via internett-tjenesten ICQ, hadde stadige kafe og kino møter.

Så var det en lørdag i mars hvor jeg skulle ut og feire bursdagen til en kamerat, og Veronica skulle på en studentkonsert med en venninne. Vi avtalte å møtes på utestedet Catwalk for en øl eller to. Noen øl senere så var det gjort… jeg hadde fått bekreftet følelsene mine, og vi hadde en gryende forelskelse.

Seks måneder senere flyttet vi sammen i vår første leilighet på Disen. Vi leide en koselig to-roms med god utsikt over rushtrafikken på Ring 3.

Etter nesten et år bestemte vi oss for å kjøpe vår egen leilighet. Etter en god del visninger, og et par budrunder så endte vi opp på Furuset. Det var nå Veronica sin store lidenskap virkelig kom frem: Interiør!

Leiligheten endret totalt karakter iløpet av de tre årene vi bodde der, møbler ble byttet ut, og flyttet rundt opptill flere ganger, alle vegger fikk nye farger, kjøkkenet ble utbedret og badet totalrenovert. Veronica’s store sorg var at flisleggeren brukte grå fuge mellom flisene… den skulle jo være hvit!

Det er ikke få ganger stua har blitt omorganisert, og vi er etterhvert blitt eksperter på å sette sammen møbler fra IKEA og Skeidar. Vi gjør det som regel sånn at jeg prøver å finne ut hvordan ting skal settes sammen mens Veronica leser bruksanvisning. Så utveksler vi oppfatninger av hvordan det skal være, også fungerer det som regel ganske bra.

Når vi flyttet videre ut på Rosenholm så kom flere av Veronica’s skjulte talenter frem. Vi fikk endelig plass til et skikkelig kjøleskap og fryser, og Veronica begynte å eksperimentere på kjøkkenet. Det tok ikke lang tid før kjøleskap og begge frysere var fylt til randen. Hun har noen fantastiske kulinariske evner.

Nå som vi har fått en liten hageflekk har også Gartneren Veronica begynt å komme frem. Vi har store og små blomsterpotter, og det mangler ikke på ideer om hva vi skal gjøre med gressplenen. I det hele tatt, så har vi det veldig fint på Rosenholm.

Jeg er en surrekopp… derfor er jeg veldig glad for at Veronica er så tålmodig som hun faktisk er, når jeg for eksempel er ute på alle mine rare aktiviteter, og relativt ofte kommer hjem litt senere enn jeg hadde planlagt. Spesielt hvis jeg er ute sammen med Atle…

Vi er heldigvis like surrete når det gjelder å huske ting. Derfor må vi alltid skrive ned ting vi skal huske. For dette bryllupet lagde vi oss en lang liste med oppgaver, den ble på rundt 25 forskjellige oppgaver som måtte utføres. Administrasjon er noe Veronica er virkelig god på, men hun må ha det skriftlig.

Så må jeg jo si noe om katten vår. Da vi flyttet til Furuset hadde Veronica veldig lyst på et husdyr. Også tilfeldigvis fikk jeg mail fra en venninne som hadde fått noen relativt lite planlagte katteunger. Så vi dro bort for å se på dem, og vi forelsket oss umiddelbart i den minste rakkerungen som vi fort døpte Lara. Lara er fortsatt en liten pøbelkatt som jager alle de andre kattene i nabolaget.

Om vinteren liker jeg å rase rundt på noen merkelige snøskøyter sammen med Atle og Ronny. Veronica er ikke like glad i vinteren som oss, men likevel har vi fått henne til å bli med på årlige turer til Hemsedal og en og annen dagstur. Jeg vet at hun egentlig ikke har det dugg lyst til å være med ut i bakken, men hun gjør det likevel for å være snill mot meg, og det elsker jeg henne, deg, for!

Veronica gjør disse turene minneverdige. Hun disker opp med mat, organiserer folk, og sørger for at det blir ryddet på hytta. Hvert år kommer min gamle sjef over fra England for å være med oss opp til Hemsedal, og jeg husker han en gang tok meg til siden og sa: You have to marry this woman!

Som sagt, så gjort, nå er vi gift, og jeg gleder meg til å tilbringe resten av livet sammen med deg, jeg vet det vil bli en fantastisk opplevelse, jeg elsker deg Veronica!

Skål

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: