Retrogaming for liten og stor

Joda, det bor en liten gamer i meg også. Han bare stoppet å utvikle seg for ca. 20 år siden…

Det hele startet med en Nintendo Game & Watch en gang tidlig på åttitallet. Jeg fikk spillet Fire Attack av foreldrene mine (antar jeg). Det har jeg spilt i mange timer det… Veldig mange timer!

Jeg husker jeg var litt misunnelig på de som hadde Donkey Kong Game & Watch. Den var sammenleggbar og hadde doble skjermer. 

Så i ca 1989 tror jeg, kjøpte moren min en brukt Sinclair ZX Spectrum til meg. Det åpnet en ny verden av spill, programmering og databehandling, men mest spill da. Med maskinen fikk vi en bunke med opptakskassetter med piratkopierte spill på. Jeg husker også at jeg brukte det meste av lommepenger på å  kjøp originale spillkassetter hos Dixon i Nygata. Det ble mange hundre timer med spill som JetPack, Chuckie Egg, Penetrator og The Hobbit. 

Noen NES, SNES, Megadrive eller lignende TV-konsoll hadde jeg aldri, men jeg spilte det jo endel hos naboer og venner. 

Så i 1991 fikk moren min med seg en Olivetti 286 datamaskin med MS DOS hjem fra arbeid. Dette åpnet enda en større verden med spill, programmering og databehandling, men mest spill fortsatt. Jeg elsket spill som  Lost Vikings, Ski or Die, California Games, Rambo og lignende. 

Etter det ble det flere år med PC-bygging hvor jeg bygde mine egne maskiner. På slutten av nittitallet arrangerte jeg ofte LAN-kvelder hjemme i kjellerstua hvor kameratgjengen kablet opp ett lokalt nett og spilte spill som Need For Speed, Unreal Tournament, Warcraft og lignende. 

Så ble jeg ferdig med studiene og kom ut i arbeid. Det første året hadde vi endel spillkvelder på jobb der vi stort sett spilte Unreal Tournament og Colin McRae Rally.

Etter det sluttet jeg mer eller mindre med å spille. Jeg har aldri helt funnet interessen for strategispill, RPG eller MMO. Jeg synes selv bilspill som NFS idag krever for mye innsats for å få litt glede ut av.  

Hvor ble det av de enkle spillene med umiddelbar spillbarhet?

Hvorfor så mange spill under #ukasapp?

Det jeg derimot alltid har holdt litt på med, er mobilspill, helt siden min første Compaq iPaq har jeg spilt spill på mobile flater. En liten periode hadde jeg også en PSP som jeg spilte en god del med. 

Mange mobilspill, spesielt indie-spill, har beholdt enkelheten og kreativiteten som var i spillene på åtti og nitttitallet. Derfor har jeg også hatt ganske mange mobilspill som #ukasapp.

Noen av mine retro-favoritter som du kan finne på App Store eller Google Play er for eksempel Crazy Taxi Classic, Soul Calibur og Outrun-inspirerte Horizon Chase.

Raspberry Pi og RetroPie

Da jeg kjøpte den første Raspberry Pi-en min var det å kjøre emulatorer og spille gamle retro-spill raskt i tankene. Så det første “fornuftige” jeg brukte denne fantastiske lille datamaskinen til måtte selvfølgelig bli Sinclair ZX Spectrum emulator.

Jeg så tidlig at RetroPie kunne være veldig gøy å prøve, men det var jo så mange andre spennende områder å bruke Raspberry Pi’en til. Da den tilslutt havnet fastmontert i sikringsskapet vårt som en Plex Media Server bestemte jeg meg for å kjøpe en Raspberry Pi til.

Denne ble raskt satt opp som en RetroPie og jeg må si at «gameren» i meg våknet igjen. Jeg satt opp RetroPie på en fredag kveld og resten av den helgen ble egentlig brukt til å samle inn såkalte ROMs (spillkassetter gjort om til en fil) , få dem indeksert og satt opp, for så å spille, spille, spille!

Det er gøy å se hvor mye moro disse 20-30 år gamle spillene fortsatt kan skape, både for liten og stor. Iris (4 år) syntes nemlig også at dette var ganske moro, hun liker spesielt Chuckie Egg, Pac Man og de veldig enkle 8-bits spillene, med store pixler og alt. Vi skal avansere til noen litt mer sofistikerte spill etterhvert som hun blir litt eldre 🙂

Fiks ferdig retro-moro

Du trenger selvfølgelig ikke gå «full nerd» og bygge en Raspberry Pi RetroPie, du kan også kjøpe rene retro-konsoller. Nintendo har lansert NES og SNES i retro-versjoner, som dessverre ser ut til å kun ha blitt produsert i ett lite opplag, men nå kommer også Atari, Sinclair, Amiga og SEGA Genesys på løpende bånd som små retro-versjoner av originalene.
Atari Flashback 8 Gold
Fordelen med disse modellene er jo at de bare er å plugge inn i TV’en og spille i vei. Ulempen er at de kommer forhåndsinstallert med fra 30 til 120 utvalgte spill… og det er det. Du kan ikke koble deg opp på nett og laste ned flere, eller legge inn dine egne ROMs. Selvfølgelig vil det også fylle seg opp på TV-benken om du har lyst til å ha flere, eller alle disse retro-modellene.

RetroPie blir dermed litt dyrere enn å kjøpe én slik retro-konsoll, men mye billigere enn å kjøpe flere. Pluss at du kan laste ned og spille så mange spill du bare orker og klarer å få tak i (mer eller mindre lovlig).

Det jeg kunne ønsket meg var at disse gode gamle spillprodusentene istedet kunne solgt spillene sine som nedlastbare ROMs og støttet tiltak som RetroPie og andre emulatorer. Jeg tror dessverre ikke at det kommer til å skje med det første.

Legg igjen en kommentar

%d bloggere liker dette: