Elektriske sparkesykler som en tjeneste

Voi og Tier har allerede spredd sine sykler i Oslos gater og flere leverandører skal komme. OPPDATERT: Jeg har vært ute og testet tjenestene til Voi og Tier.

Hva er greia tenker du kanskje? Kort fortalt er det en form for bysykler der du betaler per minutt du bruker dem.

Sparkesyklene har ingen stativ slik som bysyklene har. Istedet bruker du app’en til å finne en sparkesykkel som står i nærheten av deg. Når du kommer frem til den, skanner du QR koden med app’en og kjører i vei. Når du er kommet frem dit du skal, setter du den pent fra deg på fortauet eller annet offentlig område og «sjekker ut» på app’en så taksameteret stopper og noen andre kan plukke den opp og kjøre videre.

For Voi så koster det 10 kroner å starte turen og 2 kroner minuttet du har sykkelen. For Tier koster det også 10 kroner å starte turen, men 1,50 kroner minuttet, så bittelitt billigere.

Sykkel og app

Både Voi og Tier ser ut til å bruke spesialversjoner av Ninebot ES2 med ekstra batteripakke. Dette er testvinnende sykler som er svært gode og intuitive å kjøre med.

Foreløpig har Voi betydelig flere sykler enn Tier så det er i teorien lettere å finne en Voi sykkel, men siden syklene ser ut til å være samme modeller så er selve kjøreopplevelsen helt lik.

Voi app vs Tier app
Voi har flere sykler, men Tier har bedre app

App’ene til Voi og Tier er også ganske like i utførelse og funksjonalitet, dog er det noen små forskjeller. Umiddelbart liker jeg Tier sin app litt bedre av to grunner:

Tier sin app med booking av sykkel.
Book sykkelen før du kommer frem
  • Med Tier kan du reservere en sykkel før du er kommet frem til den. jeg har flere ganger gått dit en Voi sykkel skal være, bare for å være for sent ute og at noen andre har tatt den. Det er ikke ett problem med Tier.
  • Kartet Tier bruker er mer granulert (basert på Google Maps) så syklene er lettere å finne frem til, samt at du kan med ett tapp få opp Google Maps og navigere deg frem til sykkelen.

Å bruke disse syklene daglig kan fort bli litt dyrt, men det er veldig effektivt og en behagelig måte å bevege seg rundt i Oslo sentrum på, spesielt nå som det lages så mange sykkelfelt i byen. Jeg tro disse sparkesykkel-tjenestene som er kommet og kommer (det skal komme en hel skokk til) vil gjøre at sykkelfeltene blir mye mer brukt enn de er idag når folk oppdager hvor enkelt det er å bruke dem. Kommer det mange nok og folk bruker dem så vil kanskje også prisen gå noe ned, jeg skulle gjerne sett priser ned på 1 krone minuttet.

Flere jeg har snakket med undrer seg over dette med å sette fra seg syklene. Du setter den jo bare fra deg når du har kommet frem til målet ditt, likevel er det ikke alle steder du får satt den fra deg. Takket være moderne teknologi så får du nemlig ikke «sjekket ut» sykkelen hvis du ikke setter den fra deg innenfor det området operatøren har definert som sitt område, altså såkalt geofencing. For Voi og Tier så ser du tydelig i appen hvor det virtuelle gjerdet går, det er sånn ca innenfor Ring 2. Du får heller ikke satt fra deg sykkelen for nærme vannkanten, så ingen skal bli fristet til å kaste sykkelen på sjøen eller for eksempel inne på Oslo S.

Det er viktig å få sjekket sykkelen ut ved å skanne QR-koden på sykkelen når du er ferdig med den, ellers fortsetter bare takstameteret å spise av kredittkortet ditt…

Lading og rekkeviddeangst

En stor ulempe med disse sparesyklene er at når klokka blir 20:00 på kvelden så forsvinner de fra kartet i appen. Dette er rett og slett fordi at da er det kun såkalte «hunters» som får plukke dem opp for å ta med hjem og lade dem opp til neste dag.

Du kan melde deg frivillig som «hunter» og faktisk tjene penger på dette.

Siden syklene har det ekstra batteriet til Ninebot så varer de fleste helt greit igjennom dagen, jeg har fulgt med litt på appen (du tapper på en vilkårlig sykkel og kan se batterinivået) og det ser ut til at de fleste syklene er nede i rundt 50-30% batterikapasitet når kvelden kommer, så det er ingen grunn til å få rekkeviddeangst når du plukker opp en sykkel, selv litt utpå ettermiddagen.

Mikromobiliet

Dette begrepet begynte for alvor å dukke opp mot slutten av 2018 og jeg tror det kan bli ett av de store buzzword’ene i 2019. Mikromobilitet handler om små kjøretøy som kan frakte deg over korte avstander, gjerne med pedaler eller helst elektriske småmotorer, som elsykler, elsparkesykler, ståhjulinger og lignende små farkoster. Gjerne basert på ett delingskonsept som bysykler eller lignende for å løse «last mille» problematikken.

Jeg har flere ganger hatt gleden av å høre på foredrag fra administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen. Han pleier å si at Ruter sin forretningside er å frakte folk fra ett sted de ikke er til ett sted de ikke skal… morsomt sagt, men samtidig en god beskrivelse av last mile, altså det lille stykket fra der du er eller skal og til holdeplassen.

Tier elsparkesykler

Her kommer mikromobilitet og delingsøkonomien inn som en potensiell løsning. Jeg tror og håper at vi vil se flere elsparkesykkel-tjenester og elbysykkel-tjenester (Obos har ett titalls slike sykler i Kværnerdalen) iløpet av 2019 og at disse vil bidra til at enda færre vil kjøre bil inn til Oslo sentrum.

Synes du mikromobilitet høres spennende ut? Da vil jeg anbefale å høre på denne podkast-episoden fra NRK Ekko med blant annet Eirik Solheim fra NRK Beta og Johan Hallesby fra Urban Sharing.

Kjøpe egen sykkel?

Hvorfor skal du betale per minutt når du bare kan kjøpe din egen sykkel? Fordelen med egen sykkel er selvfølgelig at den alltid er tilgjengelig. Ulempen er jo at disse syklene er dyre saker, skal du ha en god sykkel, som Ninebot eller norske Bydue, så må du fort ut med mellom 6-9000,- kroner. Du kan kjøre ganske langt med disse leiesyklene før du kommer opp i en slik sum.

Bydue 2.0 med 15,6Ah batteripakke.
Bydue 2.0

Jeg har kjøpt meg en elektrisk sparkesykkel selv nylig. Jeg kjøpte norske Bydue 2.0 med den minste batteripakka.

Dog tror jeg ikke jeg kommer til å bruke den så mye i sentrum da den er ganske stor og tung, betydelig større enn Ninebot ES2, så jeg er litt usikker på om jeg orker å drasse den med meg på T-banen (jeg bor lengst sør i Oslo ved T-banens siste stopp).

Så jeg tror nok at jeg kommer til å bruke Voi og Tier endel.

NB: Det kommer en egen bloggpost om Bydue med sammenligning mot Ninebot ES2 når jeg har fått brukt Bydue litt mer (våren må komme på Mortensrud først…)

2 kommentarer om “Elektriske sparkesykler som en tjeneste”

Legg igjen en kommentar