Kontroverser rundt elsparkesykler

Foto: Lime Scooters.

Etter at Voi og Tier kom til byen så har det blitt diskutert opp og ned om disse utleie-elsparkesyklene. Her er avklaringer på noen vanlige misforståelser og mine tanker om hele konseptet.

Vi snakker altså ikke om elsparkesykkelen du har kjøpt og har stående til lading i boden, vi snakker om de grønne og røde utleiesyklene som du finner strødd rundt omkring i Oslo for tiden.

Uansvarlig kjøring

Pressen har sett sitt snitt til å ri på denne bølgen, så de fleste har vel nå fått med seg artikler om blinde som blir påkjørt bakfra (hvilken rolle spiller det om du er blind hvis du blir påkjørt bakfra) og tenåringer som grisekjører på folkefylte fortau.

Her er det litt storm i vannglass føler jeg, det skjer mer alvorlige sykkelulykker med vanlige sykler nesten daglig, men selvfølgelig, her trengs det litt god gammeldags folkeskikk.

Ikke kjør på fortauet om du kan unngå det, og kjør etter forholdene, eller «Forskrift om kjørende og gående trafikk» som det også kalles… husk at elsparkesykler er likestilt med vanlige sykler i henhold til loven:

Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.

Apropos fortau og gangveier, har du tenkt på hvordan brukes av fortau og veier i byene har endret seg de siste 100 årene? Her er en fascinerende reportasje om akkurat det fra Vox:

Fortauene, hva er de egentlig til for?

De suser forbi

Nei, de gjør jo egentlig ikke det. En elektrisk sparkesykkel går i maks 20 km/t, med litt motbakke er den fort nede i 15 km/t og lavere.

En tradisjonell pedaltråkkende syklist har i snitt 25 km/t i hastighet på flata, mens en mer moderne pedaltråkkende syklist med elektrisk hjelpemotor er oppe i 28,5 km/t i snitt.

Fyllekjøring

Dette tror jeg ikke blir noe stort problem, de fleste av disse syklene forsvinner fra appen klokka 20:00, da skal det ikke lenger være mulig å booke dem før neste morgen, for da hentes de inn for å lades over natten.

Uansvarlig parkering

Først trodde jeg pressen stilte opp elsparkesyklene bevisst provoserende når de viste bilder av sparkesykler som var parkert på tvers på fortauet så folk kan snuble over dem, men det viser seg jo at folk ikke skjønner hvordan man skal ta hensyn.

Greit nok at disse syklene ikke trenger å settes i noe stativ, slik som bysyklene, men en hvis form for folkeskikk og sunn fornuft bør vi kunne forvente. Sett nå fra deg sykkelen inntil en vegg eller aller helst ved siden av ett sykkelstativ.

Også her har vi heldigvis Forskrift om kjørende og gående trafikk å lene oss på:

Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe.

Her er en god reportasje fra PBS om hvordan disse tjenestene har fungert på godt og vondt så langt i USA:


PBS reportasje som ser på industrien rundt elektriske sparkesykler for utleie

Aldersgrense

Jeg trodde faktisk at det var 16 års grense på disse elektriske sparkesyklene siden det var så mye snakk om denne aldersgrensen da Frp fikk igjennom den såkalte «Segway-loven», men mye har endret seg siden den gang. I 2018 ble lovverket endret og elektriske småkjøretøy, uavhengig av form og fasong, er nå som vanlige sykler å regne så lenge de går i maks 20 km/t (pluss 10% feilmargin).

Likevel synes jeg foreldre her bør ta ett ansvar og ikke gi poden kredittkort eller annen måte å betale for leie av disse syklene før poden er voksen nok til å ta det ansvaret det er å kjøre ett motorisert kjøretøy i så folketrange områder som Oslo sentrum.

Miljøhensyn; Varighet på syklene

Her kommer vi til min første reelle bekymring rundt disse tjenestene. Alt over her handler om folkeskikk og en innkjøringsperiode til uformelle bruksregler setter seg i folket.

Det viser seg nemlig at disse elsparkesyklene, som i utgangspunktet er en genial oppfinnelse for miljøvennlig og rask transport av mennesker over korte avstander, har en svært kort levetid når de brukes som utleiesykler.

Selv sjefen i Ninebot, produsenten av syklene som både Voi og Tier bruker her i Oslo, sier at syklene ikke blir produsert med ett slikt bruksmønster i tankene. Erfaringstall viser at syklene varer i 1-3 måneder før de enten skrotes eller i beste fall blir delesykler for verkstedet til tjenesten. Det er ikke mye å skryte av!

I USA har blant annet Lime begynt å utvikle egne sykler som er mer robuste og skal vare lenger. Det ser ut som om 1 års levetid, fra ett økonomisk ståsted i det minste, er ett mål de må klare. Fra miljøhensyn mener flere miljøorganisasjoner at 2-3 år bør være ett krav.

Se denne gode saken fra The Verge om akkurat dette temaet:

The Verge ser på økonomien bak konseptet og miljøperspektivet

Regulering av markedet

Jeg tror det må en regulering av markedet til skal vi unngå situasjoner som man har sett i USA der gatene flommer over at forskjellige tjenesteleverandører som prøver å få en markedsandel. Jeg ser for meg at det bør være to, toppen tre aktører i en by som Oslo, og det bør være konsesjonsbasert.

En konsesjon for å drive vil også sørge for at man får seriøse aktører som er interessert i å ta vare på sykkel-stallen sin så den varer i 2-3 år som miljøorganisasjonene sier at de bør. Kanskje levetid på sykler til og med kan være ett konsesjonskrav som følges opp ved fornyelse av konsesjonen.

Opplæring/vurdering av brukerne

Allerede etter en måneds drift i Oslo har befolkningen vist at det er skuffende mange av oss som mangler normal folkeskikk når de får en elektrisk sparkesykkel mellom henda. Her må det bedre opplæring av brukerne til. Voi og Tier har argumentert med at de har opplæring i appen, men det er bare en wizard du raskt blar deg igjennom første gang du registrerer deg.

Her tror jeg tjenesteleverandørene kan bli mye mer kreative. Hva med ett belønningssystem alla Uber der brukerne kan gi tilbakemelding på hvordan sykkelen var parkert når de fant den, innrapportering på uvettig kjøring (da gjerne merke syklene med noen store tall) og lignende? Så får brukerne en gitt score. Plusspoeng gir gratis minutter med bruk, minuspoeng gir karantenetid der du ikke får bruke syklene på noen timer/dager.

Har disse tjenestene en fremtid?

Ja, det tror og håper jeg. De er en veldig god løsning på «Last Mile» problematikken sammen med de mer tradisjonelle bysyklene, men det må en regulering på plass og miljøaspektet rundt syklenes levetid må forbedres kraftig.

Tullinger som råkjører og parkerer i hytt og pine tror jeg er ett forbigående problem, gatas justis vil fikse det ganske raskt.

Enn så lenge vil nok jeg likevel prøve å holde meg mest mulig til å bruke min egen elektriske sparkesykkel fra Bydue, den tror jeg nemlig vil holde i mange år fremover 🙂

Legg igjen en kommentar