Her er visningsbildene fra vår flotte leilighet som nå er solgt.
Megler: Privatmegleren ved Anna Undén.
Takstmann fant ingen feil eller mangler og takst ble satt til kroner 33.000,- kvadratmeteren, inklusive fellesgjeld. Dette er litt høyere enn snittet på Søndre Nordstrand, men så snakker vi også om en 10 år gammel leilighet som fremstår som ny. Leiligheten ligger på Rosenholm/Holmlia, med kort gangvei til togstasjon og 12 minutters togtur til Oslo S.
Barnehager, skoler og butikker ligger alle i kort gangavstand fra leiligheten og det følger med to garasjeplasser.
Borettslaget er svært godt drevet, så felleskostnadene er lavere enn gjennomsnittet for borettslag i Oslo. Dette var drømmeleiligheten vår for 9 år siden, og det burde fortsatt være drømmeleiligheten for mange mennesker.
Mye kjærlighet i veggene
Vi håper den nye eieren vil ta godt vare på leiligheten vår og ha det like fint som vi har hatt det. Leiligheten er flott og naboene er kjempehyggelige.
Planen da vi flyttet inn i Høgåsen var å bo der i 3-5 år. Det ble altså 9,5 år… hvor ble tiden av? Her har vi kost oss, mest bare Veronica og meg, men også i over tre måneder med svigermor på gjesterommet mens hun fikk sin leilighet pusset opp, og vår kjære Ann-Christin som har gledet oss som hybelgjest og kattepasser hver sommer de siste årene.
Det siste halvannet året har gjesterommet selvfølgelig blitt barnerom for Iris. Hadde leiligheten bare hatt ett rom til, så hadde vi nok blitt her enda lenger, men nå gleder vi oss veldig til å flytte inn i nytt hus.
Boligmangel i Oslo? Pøh…
Da Veronica og jeg kjøpte denne leiligheten på Holmlia var vi midt i 20-årene. Dette var drømmeleiligheten for oss. Strøken leilighet til en billig penge, kort vei til sentrum og gangavstand til strand og skog.
Vi så for oss at noen i samme situasjon som vi var i for ni år siden ville kjøpe den av oss, og det var slik den ble markedsført.
Neida, ingen unge par kom på visning. Kun godt voksne par eller enslige.
Vi måtte kjøre seks visninger før vi fikk en seriøs kjøper, det kom aldri mer enn tre mennesker på en visning.
Vi hadde rundt 3000 visninger på Finn og fikk tilslutt nesten prisen vi ville ha (fortsatt litt over snittet for området), så det var ingenting galt med meglers innsats. Målgruppen leiligheten er skapt for var rett og slett ikke interessert.
Jeg sitter i representantskapet til Obos og får hver måned en orientering om boligmarkedet i Oslo. Jeg har også nylig vært på befaring i Kværnerbyen.
Det er for meg klinkende klart at unge mennesker heller vil ha en latterlig dyr leilighet på 40kvm innenfor Ring 1, enn en fornuftig leilighet 15 minutter med toget fra Oslo S. De har også helt tydelig pengene til å betale for det.
Så alle som kjøper den hypen om at det er så dyrt for unge å etablere seg og at det er vanskelig å få tak i ett sted å bo… glem det! Det er ingen menneskerett å kunne gå hjem fra favorittpuben på Grünerløkka.
Kvadratmeterprisene i Oslo
Her er tall fra Krogsveen på gjennomsnittlig kvadratmeterpris fordelt på bydelene i Oslo:
Når NRK kan melde at folk er villige til å betale 3 millioner kroner for en liten toroms på Grünerløkka, mens vi ser at det er vanskelig å i det hele tatt få folk på visning ute i bydelene, et kvarter unna sentrum… da er det ingen boligmangel, bare en gjeng med bortskjemte folk med for mye penger mellom hendene!
Drømmeleiligheten nesten ingen ville ha –
– veldig bra og ikke minst interessant innlegg å lese.
Så sant, så sant – men dette snakkes liksom ikke så høyt om – det fokuseres bare på HVOR DYRT det er for de unge som vil kjøpe idag, klart det er dyrt på Grunerløkka, hvis det er der alle vil bo.
Nå har dette kanskje litt å gjøre med stedet der den ligger, til tross for at det er nære sentrum? Jeg bor selv i området (faktisk bare et litt langt steinkast unna), og skal komme meg bort så fort som mulig. Det er ikke morsomt å gå i et område der man blir rana om natten, mørke biler bruker containeren bak lokalbutikken som dop-depot, store utenlandske gjenger som vandrer gatelangs uten respekt+++ Det er rett og slett forståelig at ingen vil bo i det hølet de kaller holmlia….
Etter å ha bodd nesten 10 år på Holmlia kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt i din beskrivelse Per.
Jeg har vært involvert i styret i borettslaget, Stiftelsen Holmlia Nærmiljø, og har også gått Natteravn på Holmlia og aldri opplevd en eneste skummel situasjon.