Hvorfor ha to blogger?

Ett spørsmål jeg stadig får er, hvorfor har du to blogger? Det korte svaret er, fordi jeg har lyst.

Det litt lengre svaret er at jeg ikke planla at det skulle bli sånn, det bare skjedde… og hvorfor skjedde det? For å finne det svaret må vi noen år tilbake i tid.

Nesten 10 år siden

For nesten 10 år siden så registrerte jeg domenet gauteweb.net. Før det, hadde jeg hatt litt forskjellige blogger, noen skrevet helt manuelt i HTML og noen på Blogspot. Det hadde akkurat kommet en ny publiseringsplattform kalt WordPress og jeg hadde lyst til å teste å drive en webserver hjemmefra.

Jeg rigget opp en gammel laptop med Ubuntu Linux på og installerte WordPress. Ett domene måtte jeg jo kjøpe, og det ble altså gauteweb.net.

De første årene skrev jeg kun på engelsk, og stort sett om mobile dingser, Mac og Linux. Jeg fikk en god del lesere og jeg tjente til og med litt penger på annonser.

Så i 2009 begynte jeg å skrive for Mobizmag.no. Da vokste ønsket om å istedet ha en norsk, ikke fullt så teknologi-orientert blogg.

Jeg endret fullstendig stilen på gauteweb.net og språket ble endret til norsk. Det var en stor fiasko, jeg mistet nesten alle lesere og jeg klarte ikke å blogge så ofte som jeg ønsket.

Nytt feiltrinn

For å begynne på blanke ark, slettet jeg alt innholdet på gauteweb.net og kjøpte domenet gaute.me. Dette ble heller ingen suksess og jeg ble aldri helt komfortabel med det nye domenet.

Flere ganger spurte min gode venn Trond Heggelund hvorfor jeg ikke bare kjøpe gauteholmin.no.

Gaute.me var etter ett år fortsatt en fiasko. Jeg likte ikke designet, jeg fant ingen rød tråd og jeg hadde praktisk talt ingen lesere.

Så jeg fulgte tilslutt Trond Heggelund sitt råd og la ned Gaute.me og begynte på nytt igjen med gauteholmin.no. Denne gangen med en mer personlig profil. Jeg har fortsatt ikke enormt mange lesere, men har bedre suksess nå med en stabil lesermasse og ett innhold jeg føler meg komfortabel med, med en passelig blanding av teknologi-interesse, blogging om blogging og personlige innlegg.

Gauteweb.net består

Selv om jeg blogget i flere år før gauteweb.net, så føles det som starten for meg, og jeg klarer ikke helt gi slipp på domenet.

marissa_tumblr_nasdaqJeg har lenge hatt en Tumblr profil der innholdet fra de forskjellige domenene har blitt auto-publisert. Jeg fant ut at jeg rett og slett skulle prøve å flytte gauteweb.net domenet dit. Det var ganske enkelt og dermed fikk jeg litt inspirasjon igjen.

Jeg bestemte meg for å skrive på engelsk for å se om jeg kunne få tilbake noe av den internasjonale lesermassen jeg hadde før. Tumblr-bloggen min fungerer nå som en mer «casual» blogg om dingsebomser og TV-serier. Jeg har ikke helt fått opp lesermassen ennå, men jeg begynner å lære meg hva som skal til for å fange oppmerksomheten i Tumblr-universet og bloggen fortsetter å utvikle seg.

Så hvorfor to blogger igjen?

Jeg har altså endt opp med to blogger som en følge av tilfeldigheter og mer eller mindre dårlige valg.

Fokuset på bloggene er helt forskjellig, språkene er forskjellige og jeg antar at lesermassen er relativt forskjellige.

Jeg elsker å skrive blogginnlegg alla dette, samtidig som jeg selv er mest glad i å lese kortere blogger alla Tumblr. Derfor finner jeg glede både i denne bloggen og gauteweb.net. Så får det bare være om det kanskje merkevaremessig er lite lurt.

4 kommentarer om “Hvorfor ha to blogger?”

  1. Hei Gaute!

    Nå ble jeg nysgjerrig på hva som er suksess for deg, bloggmessig? Hva slags type tilbakemelding er viktig for deg å få på det du produserer, for å vedlikeholde motivasjonen?

    mvh
    Anne-Helene

    Svar
    • Hei Anne-Helene.

      Godt spørsmål, hva er suksess? For meg er det ikke å ha flere tusen besøkende om dagen, men å ha en jevn flyt av lesere antar jeg. Alltid hyggelig å se en økning i lesermassen når jeg har lagt ut en artikkel jeg er spesielt fornøyd med.

      Å få tilbakemeldinger (alla din) der det inviteres til en dialog er også et mål på suksess for meg.

      Men mest av alt er nok suksess for meg å få tilbakemeldinger av venner og bekjente ansikt til ansikt. En av artiklene mine dannet for eksempel grunnlag for en artig diskusjon på ett av julebordene jeg var på i år, og det uten at det var jeg som inviterte til det.

      Svar
      • Med jevn flyt av lesere, mener du da at det stadig er noen innom her? Eller betyr det at antall besøkende/sidevisninger/delinger øker?

        Jeg ser på et blogginnlegg som en invitasjon til samtale og på den måten vil den som tar imot invitasjonen være med på å forme samtalen videre. Det gir mening å blogge når tilbakemeldingene er mer enn tall, men samtidig gir tallene sine egne tilbakemeldinger som har sitt tause språk.

        I bunn og grunn er det kanskje et spørsmål om motivasjon, hva som driver oss, som er generelt for det meste vi driver med. Blogg/nettsider blir konkrete tilbakemeldinger fordi det er lett å måle og sammenligne. Det er vel derfor at du endret «adferd» da du oppdaget at lesermassen falt ved bytte av språk? Fordi du ikke skriver til lufta, men vil treffe noen. Motivasjonen blir dermed styrt av de tilbakemeldingene du får (min tolkning, selvsagt!).

        Derfor er det interessant at du sier at suksess er koblet mot direkte tilbakemeldinger fra folk du kjenner. Jeg tolker det som at i bunn og grunn er det den menneskelige samhandlingen som virkelig er av betydning og sånn sett kunne artiklene vært delt direkte med de viktige menneskene og ikke med verden. Da blir spørsmålet hvorfor en deler? Handler det om anerkjennelse og bekreftelser, tro..?

        Nå har jeg skrevet meg vekk, jeg ble bare så inspirert av svaret ditt. Det skapte spennende tanker!

        Ønsker deg en fin nyttårsaften i morgen og et godt nytt år!

        ~ A-H ~

        Svar
        • Takk for at du deler tanker om dette Anne-Helene, spennende tema!

          Med jevn flyt mener jeg ikke vekst nødvendigvis, men at bloggen blir besøkt hver eneste dag. Noen ting blir mer lest og delt enn andre og skaper vekst. Artikkelen min om Netflix er over ett år gammel, men fortsatt den artikkelen som blir mest lest nesten hver eneste dag og er den viktiste trafikkdriveren.

          Mye av det jeg skriver kunne jeg sikkert bare delt med mine 500 nærmeste venner på Facebook istedet for å legge det ut på en offentlig blogg, men jeg synes det er mer gøy å utvikle mitt eget nettsted enn å gi Facebook mer innhold de kan tjene penger på.

          På den måten ofrer jeg jo en del av privatlivet ved å legge ut personlige tanker, meninger, bilder og erfaringer på ett offentlig nettsted. Det er en vurdering jeg, og sikkert alle andre som blogger gjør hver gang man setter seg foran tastaturet. Hvordan være personlig uten å bli for privat?

          Svar

Legg igjen en kommentar