Da var nok en sommerferie over. I år kombinerte vi tradisjonell norsk hytteferie med det store utland.
I år som ifjor startet vi ferien på familiehytta på Tjøme. Iris og jeg hadde noen dager der med besteforeldre uten Veronica, også kom hun ut litt senere.
[google_map address=»Grimestad, Tjøme, Norge » zoom=»10″ desc=»Her er mitt sommerparadis.» marker=»1″ scrollwheel=»false»]
Ifjor likte ikke Iris noe særlig å kjøre båt. Hun hadde for dårlig balanse og vesten var for stor og tung. I år derimot… i år kunne hun ikke få nok av båtlivet. På kveldene snakket hun ustanselig om store bølger og båter.
Men etter nesten en uke vendte vi snuta hjemover igjen bare for å pakke om og fly til Sardinia.
Teknologi på ferie
Vi kommer selvfølgelig ikke unna teknologien på ferie. Hva tok vi med oss i år?
- Mobiltelefoner. Veronica og jeg har begge mobiltelefoner med gode kameraer, så de var det viktigste navet i ferie-teknologien i år. Vi snakker iPhone 6 Plus og LG G4.
- Fotografiapparat. Det nå aldrende Sony NEX 5n er med på alle ferier, mobilkamera kan fortsatt ikke måle seg med ett skikkelig kamera.
- Bluetooth-høytaler. Jabra Soulmate Mini fikk holde i år. Masse lyd i en bitteliten innpakning, robust design og god batteritid.
- 4G MiFi-ruter. Siden vi i år leide leilighet på Sardinia uten WiFi måtte en alternativ løsning for internett-tilgang med. Det ble en ZyXEL 4G(LTE) mobilruter.
- Nettbrett. For å sikre freden i baksetet ble mitt Nexus 7 nettbrett fylt opp med Ole Brumm, Drømmehagen og andre tegnefilmer. Selvfølgelig godt sikret i bilen med et Targus bilsett.
Reise med barn
Vi var to vennerpar med hver vår to-åring som var på tur til Sardinia. En time i bil, flyplass, 3 timer på fly, flyplass, og så 4 timer i bil kan være en utfordring for tålmodigheten, selv uten barn…
Når det er sagt, så gikk reisen både tur og retur utrolig bra med barna, de sysselsatte seg selv både med nettbrett og mer tradisjonelle leker som puslespill og tegneblokk.
Siden det i Italia ikke var mulig å leie bilsete for annet enn spedbarn, så tok vi med bilsetet vårt. Vi hadde på forhånd sjekket hvilke seter som vi kunne ta med ombord hos Norwegian, og kjøpte derfor ett godt brukt Britax Two-Way bilsete da det var oppgitt av Norwegian som ett sete som kunne brukes.
Da vi kom til Gardermoen nektet de oss likevel å ta med setet ombord da barna var over 2 år gamle… Greit nok, vi fikk det med gratis som spesialbagasje, men veldig rart synes jeg, for flyseter er ikke tilpasset så små barn. Selv med beltet strammet maksimalt kunne Iris lett reise seg opp i setet uten hindring.
Sardinia / Sant’Antioco
Vel fremme i Sardinia plukket vi opp vår leiebil (en Citroën C4 Picasso) og satt snuta mot Calasetta på den lille øyen Sant’Antioco, helt sør for Sardinia. Bilturen tok med noen pauser litt over fire timer.
[google_map address=»Calasetta, Provinsen Carbonia-Iglesias, Italia» zoom=»10″ desc=»Her bodde vi. Dette er en liten øy som ligger på sørsiden av Sardinia.» marker=»1″ scrollwheel=»false»]
Sant’Antioco er en fantastisk øy, det tar rundt en halvtime å krysse øya og det er de mest fantastiske strender og små strandlandsbyer rundt hele øya. Vi testet mange av strendene, men var mest fornøyd med den stranden som lå i gangavstand fra leiligheten vi hadde leid; Spaggia delle Saline.
På favorittstranden vår opplevde vi også noe underlig som ett falsk haiangrep. En lokal spøkeful hadde kledd seg ut som livredder og skremte alle opp av vannet med ropert og samuraisverd. Heldigvis foregikk alt på Italiensk, så for oss fremstod det hele mer latterlig enn skremmende, men de italienske pappene på stranden reagerte med stort sinne og det ble en stund en hatsk stemning og tendenser til folkemobb mot spøkefulen med den dårlige spøken. Tilslutt kom fire staute politikarer og løste opp floken. Saken fikk også omtale i den lokale avisen.
Vandringstimen
En fascinerende ting med små italienske byer er vandringstimen. Sånn rundt syv-åtte-tiden om kvelden (alt i Italia går på cirka-tider), så møtes familiene på det lokale torget, snakker sammen, barna leker og man spiser pizza.
Italienerne i disse småbyene kan ikke ett ord engelsk, men de er veldig hyggelige og tålmodige, både med voksne og barn.
Hvorfor dra til øya Sant’Antioco? For å oppleve nærmest uberørt Italiensk øyliv. Her er det strender og små landbyer på rekke og rad helt fritt for engelske menyer. Strendene er fantastiske og folkene hyggelige, men det er ingen kulinarisk opplevelse, det går stort sett i pasta og pizza, med en touch av sjømat.
Internett-tilgang
Som sagt, så tok jeg med meg en ZyXEL 4G mobilruter på ferien, men den forble i sekken. Mobildekningen generelt sett på Sant’Antioco var mer eller mindre fraværende, spesielt der vi hadde leiligheten vår, jeg hadde sjelden dekning i det hele tatt der.
Det var også svært stusselig med WiFi-hotspots på øya. Husverten vår tilbød oss å bruke hennes private trådløse nett, men da måtte vi sitte på en plaststol rett utenfor stuevinduet hennes, så det ble bare brukt av og til for å synke litt jobbmail.
Etter 14 varme dager bar det hjemover til fedrelandet igjen. For de andre i følget var det en kald opplevelse, de hadde akklimatisert seg bra til italiensk varme, mens for meg var det en deilig lettelse å møte norsk sommerregn på Gardermoen.
…og ikke minst, norsk 4G dekning 🙂
Glad dere valgte hytta også – koselig med besøk!