Burde IKT være et eget fag i grunnskolen?

Foto: Lucélia Ribeiro (Creative Commons)

De siste dagene har jeg mer eller mindre ufrivillig havnet i en heftig Twitter-debatt om IKT opplæring i den norske skolen.

Den norske grunnskolen har mange fag, og det er styrt hvor mange timer som skal gå med til hva, med noen få prosent som hver skole kan få fordele som de selv vil. Pr idag så er fordelingen på fagene som følger:

Timefordeling i den norske grunnskolen.

I forbindelse med en diskusjon i en gruppe på Facebook der man diskuterte at i England så deler nå BBC ut en BBC Micro Bit (alla Rasperry Pi) til alle landets 11-åringer, så stilte jeg spørsmål ved hvorfor ikke det er én eneste time dedikert til IKT i grunnskolen.

Dette fanget administrerende direktør i Innovasjon Norge og Norges ukronede Twitter-dronning opp og siterte meg på Twitter. Dermed tok det av…

Men min mening med kommentaren ble litt borte i twitter-formatet, så mens de fleste i lærerverket snakket om “Digitale Ferdigheter” så hadde min tanke opprinnelig (og det tror jeg de i den Facebook-gruppen sitatet er tatt fra også skjønte), vært kunnskap om IKT infrastruktur og utvikling (koding).

Det har med andre ord vært et interessant døgn med for mange hundre tvitringer til å kunne svare på, så jeg har heller laget denne bloggposten.

Kort oppsummert så har jeg dratt tre fullstendig ukvalifiserte sluttninger av debatten i kjølevannet av denne tvitringen:

  • Folk i læreverket og politikere er mest opptatt av at elevene skal lære seg å bruke Internet, epost, sosiale medier, samhandling og Microsoft Office. Hva som gjør at verktøyene virker synes de ikke er viktig at elevene lærer, sitat: “ikke alle trenger å bli datanerder”.
  • Folk i kreative yrker er mest opptatt av at elevene sitter for mye stille hjemme, og gutter som spiller dataspill burde ikke bruke PC på skolen.
  • Folk innen teknologi-sektoren, spesielt IT-gründere fortviler over at IKT kompetansen er for lav.

Stortingspolitiker og tidligere barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er mest opptatt av at vi ligger langt fremme i Norge når det kommer til digitale ferdigheter blandt barn og unge. Det er flott det, men digitale ferdigheter er noe helt annet enn forståelsen for hvordan IKT faktisk fungerer. Digitale ferdigheter handler om å kunne bruke IKT som verktøy, altså bruke Internet, sende epost, sosiale medier og Microsoft Office.

Jeg fikk tips om at det finnes en IKT-plan for grunnskolen som definerer hva barna skal lære på forskjellige trinn. Denne sier at IKT skal være en del av alle fag, og målene er som følger:

Etter 2. trinn

  • Elevene skal kunne bruke en nettleser og gjenkjenne søkefelt
  • Elevene skal kunne produsere en enkel sammensatt tekst
  • Elevene skal kunne sende digitale meldinger
  • Elevene skal vite hva et brukernavn og passord er

Etter 4. trinn

  • Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon
  • Elevene skal kunne produsere ulike sammensatte tekster
  • Elevene skal bruke regneark for å organisere informasjon i form av tekst og tall
  • Elevene skal kunne sende e-post
  • Elevene skal vite kjennetegn på digital mobbing
  • Elevene skal vite hva som kan publiseres av personlige opplysninger

Etter 7. trinn

  • Elevene skal kunne gjøre målrettet søk i ulike søkemotorer og digitale medier
  • Elevene skal vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE
  • Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med lenket innhold
  • Elevene skal presentere tekst og tall i form av ulike typer diagram
  • Elevene skal kunne bruke samarbeidsverktøy og presentere eget arbeid i digitale medier
  • Elevene skal vite hva som kan publiseres av andres personlige opplysninger

Etter 10. trinn

  • Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid
  • Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet
  • Eleven skal kunne lage regneark for å organisere og systematisere talldata
  • Elevene skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medier
  • Elevene skal kunne drøfte muligheter og utfordringer ved fildeling
  • Elevene skal vite at de er sine egne redaktører og ansvaret det innebærer

Veldig bra dette her, helt grunnleggende digitale ferdigheter absolutt alle i vårt moderne samfunn burde ha som et absolutt minimum i ryggsekken.

Problemet slik jeg ser det, er bare at ingenting av dette lærer barna hvordan IKT faktisk fungerer, hva gjør at de kan jobbe på internett, hva som gjør at markøren blinker på skjermen, osv.

Når det mest avanserte rent tekniske målet er å kunne lage grafer i Excel så synes jeg vi sikter for lavt.

Det minner meg om da jeg gikk på videregående i 1994 og hadde EDB som valgfag. Etter 10 minutter var vi datanerdene ferdige med dagens regneark-oppgave og brukte resten av timen på å hacke sikkerhetssperringene på datamaskinene…

I naturfag for eksempel lærer elevene hvordan naturen og fysikken fungerer, ikke bare hvordan spikke en pinne, men faktisk hvordan treet gror. Ikke bare hvordan drikke en brus, men hva som gjør at det bruser i flaska.

Burde ikke da IKT også vært et eget fag? Ville ikke det stimulert til at flere, spesielt jenter, fant IKT spennende og ønsket å utdanne seg innen IKT?

I Sverige planlegger Skolverket nå å innføre programmering som en del av Mattematikk og Teknik-faget:

  • I kursplanen i matematik föreslås programmering handla till exempel om att träna eleverna i att skapa, beskriva och följa entydiga och stegvisa instruktioner och att använda programmering för att lösa problem.
  • I teknik föreslås programmering handla till exempel om att använda programmering för att styra föremål eller egna konstruktioner men också att förstå att datorer styrs av program och kopplas ihop i nätverk.

I Norge skal det nå kjøres et prøveprosjekt med programmering som valgfag på ungdomsskolen. Det er en start, men hvor sannsynlig er det at dette valgfaget blir “nerdenes” fag, de som allerede har kunnskapen med hjemmefra, mens de “kule” velger gymnastikk og mopedundervisning (valgfagene jeg selv valgte på ungdomsskolen)?

iPad i skolen

I Norge er det mange for tiden som jobber med innføring av iPad i skoleverket. De har mange pedagogiske apper og fine resultater å vise til.

iPad er fint og flott det, brukervennlig, nyttig og morsomt. Jeg tror likevel jeg vil påstå at barna ikke nødvendigvis lærer så mye mer om hvordan IKT fungerer med en iPad.

I Norge innfører vi iPad i grunnskolen, i England innfører de BBC Micro Bits og Rasperry Pi. Er det flere enn meg som ser forskjellen?

Sinclair ZX SpectrumMin første datamaskin var en Sinclair ZX Spectrum 48K. Jeg var rundt 9 år gammel (ca 1986) og min mor kjøpte den brukt av en kollega for kroner 500,-. Tilfeldigvis samme sum som en Rasperry Pi 3 koster idag.

Jeg elsket maskinen over alt på denne jord. Med den lærte jeg faktisk å programmere. Maskinen kjørte Basic som operativsystem og var 100% kommandostyrt. Jeg brukte aller mest tid på å få tak i spill, piratkopiere dem og få dem til å virke. Når de først virket så var de ikke spesielt spennende, egentlig ganske dårlige. Det var mest reisen frem som var interessant.

Så da jeg var 12 år fikk jeg en avskrevet gammel Olivetti maskin som kjørte MS-DOS og Windows 1.0. På denne lærte jeg meg mye batch-programmering.

Etter denne begynte jeg å bygge PCer selv, jeg hadde en fetter som jobber for Rask Engros Computers i Drammen og skaffet meg deler billig. Igjen var det meste av moroa å få dritten til å fungere.

Da jeg kom i tenårene hadde vi LAN-kvelder i kjellerstua der vi brukte det meste av kvelden på å få nettverket til å virke, også ble det litt spilling etter midnatt. Jeg lærte fantastisk mye om IKT-infrastruktur før jeg i det hele tatt forlot grunnskolen.

Dagens barn og unge laster ned nye spill på iPaden iløpet av 10 sekunder… hva lærer de av det?

Så, bør vi ha ett eget IKT fag?

Jeg tror skoleverket må ta mer ansvar for å lære bort hvordan IKT infrastruktur og utvikling fungerer slik at barn og unge får en forutsetning for å forstå at det ligger muligheter for en karriere her. Gjerne i samarbeid med IKT-bransjen.

Jeg tipper vi er mange fedre og mødre i bransjen som mer enn gjerne hadde hjulpet til med undervisning hvis det ble lagt til rette for å gjennomføre det på en fornuftig måte.

I min barndom arrangerte faren min sløydkvelder og folkedanskvelder i samarbeid med skolen fordi skolen så at det var et behov for det. Jeg kan godt tenke meg når min 3 år gamle datter blir stor nok, å i samarbeid med skolen arrangere teknologikvelder på skolen.

“Kidsa Koder” er et godt initiativ, men koding er ikke for alle, hva med “Kidsa Bygger PC”, “Kidsa LANer” eller “Kidsa Lager Webserver”?

Rasperry Pi og lignende teknologi er løsninger som gjør dette meget billig å realisere. De har til og med ferdig opplæringsmateriell gratis tilgjengelig.

Dette var det som var i mine tanker da jeg kommenterte at det ikke er en eneste time dedikert til IKT i grunnskolen.

Om IKT bør være et eget fag, eller inkorperes i alle andre fag er jeg usikker på. Jeg er ingen pedagog, men jeg kunne sett for meg et fag der man lærer generelt om IKT, hvordan en datamasin er bygget opp, hva er ett nettverk, ett operativsystem, en webserver, ett programmeringsspråk.

I England har de et fag kalt Computing som erstattet det gamle faget ICT. Bakgrunnen for det nye faget var blant annet sterk kritikk fra utdanningssektoren og arbeidslivet om at faget dreide seg om å lære kontorstøtteverktøy, fremfor forståelse av datamaskiner og -systemer. Det nye faget inkluderer derfor nå også programmering, allerede fra 1. klassetrinn (kilde).

Vi trenger IKT-ingeniører for all innovasjon

Faktum er ihvertfall at nesten all innovasjon og utvikling i årene som kommer er helt avhengig av IKT-utvikling. Selv innovasjon innen landbruk og fiske vil kreve utvikling av styringssystemer, roboter, analysesystemer og lignende.

Uansett hvilken bransje våre barn skal inn i så vil de være sterkere rustet og Norge som nasjon vil være tryggere og mer selvstendig hvis vi kan utvikle løsningene selv, uten å måtte stole på kompetanse fra India eller Silicon Valley.

Opprinnelig publisert på tekno.guide.

Legg igjen en kommentar