Jeg nærmer meg skremmende fort 40, hvor bevisste var valgene jeg tok? Halvveis i livet, skuffelse, som forventet eller bedre?
Ifølge Folkehelseinstituttet vil jeg som norsk mann ha en forventet levealder på 79,7 år. Hvilket betyr at jeg har ca halvparten av min forventede levealder igjen. Med tanke på yrkesvalg og andre faktorer bør jeg vel kunne legge på ti år til, men hvis jeg ser på yrkeskarrieren min så startet den da jeg var 17 og sånn sett er jeg omtrent fire-fem år unna å være halvveis i den også.
På bildet over var jeg 23 år gammel, det var cirka ett år etter at jeg var ferdig på høgskolen og karrieren min hadde begynt.
Bredvet Videregående Skole
Med blå kjeledress, «Bulken» skrevet på lua og «festsjef» på brystet var jeg våren 1996 ferdig med regnskapslinjen. Selv om jeg var en skoleflink datanerd så hadde jeg aldri sett for meg å leve av teknologi, det var innenfor handel og økonomi jeg så for meg å gjøre karriere.
Samtidig som jeg gikk på videregående hadde jeg en deltidsjobb på Statoil Service Bjerke.
Statoil Detaljist Fornebu
…men jeg var skikkelig skolelei, etter flere år som en viggo-venneløs datanerd i ett ungdomsmiljø som var preget av småkrimialitet og festing, så hadde russetiden gitt meg en smak på det bekymringsløse liv. Jeg fikk meg fulltidsjobb på Statoil Detaljist Fornebu, kjæreste og en åpen blå Suzuki Jeep.
Sjefen min på Fornebu var en hyggelig kar og han motiverte meg til å søke Forhandlerskolen til Statoil, det var bare en ting som stod i veien…
Forsvaret
Halvannet år senere ble jeg innrullert i hæren. På Setermoen leir havnet jeg på kontor med løytnant Hurlen. En felles interesse for datamaskiner og mye ledig tid førte til at jeg satt og jobbet med VBA programmering i Excel og at jeg fikk være med på å bygge en treningssimulator for Norges nye feltartilleri (MLRS).
Det igjen gjorde at jeg la ideen om å gå Statoils Forhandlerskole på hylla og søkte meg inn på Den Polytekniske Høgskole.
DPH og Budget Bilutleie
Forsvaret endret meg på mange måter. Jeg hadde fått en helt ny selvinnsikt, jeg hadde blitt utfordret på det sosiale planet og seiret. Kort tid etter at jeg kom tilbake til hovedstaden ble det slutt med kjæresten og studentlivet fikk fullt fokus.
Skjønt fullt fokus er feil å si. Jeg begynte også å jobbe for Budget Bilutleie i garasjen på Oslo Plaza. Jeg jobbet nærmere en 80% stilling her mens jeg var fulltidsstudent.
Ja, også brukte jeg endel tid på mitt sekretær-verv i idrettsutvalget, på studentkro og andre sosiale aktiviteter. Jeg hadde surfet igjennom ungdomsskolen og videregående med toppkarakterer nesten uten å gjøre lekser, og regnet med at høgskolen ville bli det samme.
Der tok jeg stygt feil, jeg fikk tilslutt så dårlige karakterer at jeg ikke kom inn på det tredje og siste året. Det var to grunner til det; jeg fant programmering i C++ dørgende kjedelig og jeg syntes det var gøy å kjøre biler i kjelleren til byens flotteste hotell.
ePocket Solutions
Så i år 2000 måtte jeg ut og finne meg jobb. Det gikk overraskende raskt egentlig og i august startet jeg som teknisk konsulent i ePocket. Tilfeldighetene ville det nemlig til at jeg havnet på jobbintervju hos sønnen til noen gode venner av mine foreldre, Tim A Bye. Her startet også min dingsofili for alvor. Armert med bagasjen full av PDA-er kjørte jeg landet rundt og installerte og holdt kurs i håndholdte IT-løsninger.
Vi var skikkelige pionerer på datafangst i felt og mobile terminaler (som vi idag kaller smarttelefoner).
Jeg startet også en nettside kalt PDANorway.com og fikk igang ett slags samarbeid med Idedata om å teste dingser og skrive artikler på si.
Jeg fikk meg også ny kjæreste og hun er jeg gift med den dag i dag. Veronica <3
Compuware Nordic
Å jobbe for ePocket var veldig morsomt, men vi tjente ikke noe særlig penger på den tiden, så i 2003 ble jeg permitert og måtte rette øynene mot stillingsannonsene, som på denne tiden var ganske labre for en med lite utdannelse og litt under tre års erfaring. Men jeg var heldig og etter kun en måneds tid kom jeg på intervju og fikk tilbud om jobb som lokal IT-ansvarlig for Compuware Nordic (Norge og Finland).
Etter bare noen måneder gikk jeg over til å være teknisk salgsstøtte for Compuware sine ITSM-løsninger. Compuware så tydeligvis ett potensiale i meg.
Jeg lærte ufattelig mye i Compuware, ett av verdens eldste IT-selskaper. Sjefen min holdt til i England, kundene våre var Norges største bedrifter og resultatkravene var ganske tøffe. Compuware satset på meg, selv om jeg manglet bakgrunn og erfaring i forhold til området Compuware opererte i, og jeg må få si at vi gjorde det veldig bra!
Samtidig var jeg så heldig å få ett verv i Obos Representantskap, og der sitter jeg den dag idag. Det gir meg en spennende innsikt i bransjer og problemstillinger totalt forskjellig for hva jeg driver med til daglig. Gull verdt!
Etter noen år ble hobbyprosjektet mitt PDANorway.com ble slått sammen med Alexander Dreyer Johnsen sitt nettsted MySmartPhone.no og jeg begynte å innse at jeg savnet å jobbe med mobilteknologi. Etter fem harde, men lærerike år i Compuware var det på tide å se seg om etter nye utfordringer.
Intelligent Quality
Min gode venn Ronny Gydar jobbet i ett norsk gründerselskap kalt IQ. De hadde nylig kjøpt seg inn i ett lite svensk selskap som lagde mobilteknologi og jeg fikk jobb som produktansvarlig for løsningene vi lagde sammen. Vi var milevis foran konkurrentene i funksjonalitet og visjoner:
Det ble tre spennende år som inkluderte en konkurs og ny oppstart. En karusell på absolutt alle måter og for meg personlig; en økonomisk nedtur.
Med manglende suksess og store amerikanske selskaper som hadde tatt oss igjen, så jeg ingen annen mulighet enn å gå til administrerende direktør og anbefale å legge ned den mobile satsningen i Norge. Igjen måtte jeg finne meg en ny arbeidsgiver.
Etter å ha deltatt på ett arrangement med min gamle arbeidsgiver Compuware, fikk jeg en SMS fra Frode Johan Olsen og kort tid etter signerte jeg en ny arbeidskontrakt.
MySmartPhone.no ble forøvrig kjøpt av SmartPhones Telecom og jeg startet Androidforum.no som ett år senere ble slått sammen med Mobile Business Magazine, der jeg fortsatt er medeier og bidragsyter.
SQS Software Systems
En fotnote på veien til Sopra Steria.
Sopra Steria
Idag jobber jeg altså i Sopra Steria og Frode er fortsatt min sjef selv om visitkortet har en annen logo.
Jeg jobber som løsningsarkitekt og faggruppeleder innenfor «Application Intelligence & Montoring», egentlig samme felt som Compuware lærte meg opp i, men nå også oftere og oftere med mobilteknologi som områder vi analyserer og overvåker.
Sopra Steria og mine veier krysset hverandre første gang i 2003 og har gjort det jevnlig frem til jeg begynte her i 2011. Helt siden 2003 har jeg hatt lyst til å jobbe for dette spennende selskapet, og nå gjør jeg endelig det.
Veien videre
Veien hit har vært en blanding av tilfeldigheter og bevisste valg. Det interessante er at det er tilfeldighetene som har vært viktigst for retningen karrieren min har tatt.
Jeg har ikke hatt noen pang-karriere så langt, men jeg vil nok si at jeg har nådd endel lenger enn det jeg så for meg da jeg fikk utdelt det litt labre vitnesbyrdet mitt fra Polyteknisk Høgskole for over 15 år siden.
Jeg hadde heller ikke vært her jeg er idag hadde det ikke vært for nøkkelpersoner som Bjørn Hurlen, Tim A Bye, Ronny Gydar eller Frode Johan Olsen.
Siden jeg kom til Sopra Steria for snart fem år siden har jobbtittelen min endret seg flere ganger, jeg har tatt ett aktivt ansvar for bedriftsbloggen vår, jeg har fått ansvar for en faggruppe, partneransvar ovenfor en spennende verktøyleverandør og jeg har ingen anelse om hvor ferden går videre, annet enn at det kommer til å bli spennende!
Jeg har også blitt gründer på en måte… jeg har en liten eierandel i min gode venn Trond Heggelund sitt selskap Nettcoach AS og sitter som styremedlem der.
Det finnes selvfølgelig ingen garantier i livet, det har jeg smertelig fått oppleve noen ganger, men jeg håper at disse snart fem årene i Sopra Steria bare er starten på min tid her. Jeg har ennå mye å lære og det er ingen steder bedre å gjøre det enn i Sopra Steria.
Jeg har aldri egentlig hatt spesielle ambisjoner om å nå spesifikke mål, jeg har ingen plan for fremtiden, jeg tar det som det kommer, det har jeg alltid gjort. Ser du positivt på ting, byr på deg selv og er hjelpsom, så har ting en tendens til å bli ganske bra, helt av seg selv!
Litt nytt og mye kjent! Stå på – stolt moder!
Hadde helt glemt at jeg skrev denne her for åtte år siden.
Hva har skjedd siden?
Jo, i 2019 så var jeg lei av konsulentlivet og fikk takket være en god bekjent, Jan Petter Hagberg, muligheten til å innta stillingen som Observability Manager hos det ærverdige gamle norske programvarehuset SuperOffice. I fire år hadde jeg gleden av å bygge opp Observability-plattformen deres og samtidig få bryne meg på helt nye utfordringer som å delta som medlem i bærekraftsutvalget og å være tillitsvalgt i AMU.
…men så en vårdag i 2023 ringte Odd Inge Bjørdal, selveste høvdingen i Sopra Steria DPS og lurte på om jeg kunne tenke meg å komme tilbake til Norges beste arbeidsplass og ta en rolle som produkteier og team-leder. Selv om jeg trivdes veldig godt i SuperOffice så kjente jeg brått på at jeg savnet alle de gode folka i Sopra Steria og det unike fagmiljøet du finner der. Et par måneder senere signerte jeg kontrakt og var på vei tilbake.
Poenget mitt er vel; Ikke planlegg for mye. Gjør det beste ut av den plassen du er på i livet, bli kjent med folk, bygg nettverk og uventede muligheter vil dukke opp. Ikke brenn bruer, men si ja når nye muligheter dukker opp (etter litt bakgrunn- og realismesjekk)!