2019 var året Oslo ble invadert av elsparkesykler. Både sånne du leier og private, hva har vi lært?
I mars begynte Voi og Tier sånn smått å sette ut noen elsparkesykler og jeg syntes tjenesten var helt genial. Jeg hadde akkurat kjøpt min første elsparkesykkel selv, Bydue 2.0, og hadde ikke begynt å bruke den i sentrum ennå, bare ute i suburbia hvor vi bor.
Så kom Circ, Zvipp, Ryde og Lime og sentrum begynte å drukne i elektriske sparkesykler som ble henslengt overalt og sommeren ble preget av fjortiser som kjørte i folkefylte gågater og fulle folk som kastet syklene i elva. Avisene melket dette for alt det var verdt og brukte enhver unnskyldning for å skrive noe negativt om elsparkesykler.
Jeg er fortsatt veldig glad i ideen om elektriske sparkesykler som en tjeneste, men jeg må innrømme at jeg har begynt å irritere meg over at folk setter fra seg syklene på de mest idiotiske stedene, samt alle tullingene som insisterer på å kjøre på fortauet, selv der det er ett flott sykkelfelt rett ved siden av.
Her er noen tiltak jeg skulle ønsket meg at myndighetene kunne bidratt med:
- Regulere antall utleiere og antall elsparkesykler som settes ut
- Innføre strengere regler for parkering, eventuelt parkeringssoner for utleiesyklene
- Forby sykler og sparkesykler på fortau, ihvertfall i sentrumsområder
Ordentlige elsparkesykler, ikke sånne du leier
Som sagt så kjøpte jeg min første elektriske sparkesykkel tilbake i februar i år. Etter å tenkt langt og lenge gikk jeg for den norske produsenten Bydue og valgte modellen Bydue 2.0.
Denne sykkelen var ganske mye bedre allerede enn utleiesyklene til Voi og Tier.
Så kom sommeren og plutselig eksploderte tilbudet på forskjellige merker og typer elektriske sparkesykler du kunne kjøpe.
Gutta i Bydue gnidde seg sikkert i hendene da de lanserte Bydue 3.0 midt oppe i dette momentet. Jeg oppgraderte selv midt i august og det må jeg si… makan til mer behagelig elsparkesykkel å kjøre skal du lete lenge etter. Dette kan ikke sammenlignes med de skranglete greiene du kan leie i Oslo sentrum.
Her får du en helt annen kjøreopplevelse, både komfortmessig, men også sikkerhetsmessig. Fjæringene er kraftigere, styret er breiere, hjulene er større, styret er breiere og den har bedre bremser. Sykkelen veier omtrent 10 kilo mer også, noe som gjør at den ligger stabilt og godt på veien.
Nå på slutten av sesongen så har det vært noen dager hvor det har snødd hjemme så jeg har latt sykkelen stå igjen, men leid en sykkel når jeg har kommet meg til sentrum og det er rett og slett en trist opplevelse når jeg vet hvor god sykkelen som står igjen hjemme er å kjøre.
En av naboene våre falt i sommer på elsparkesykkel og fikk en kraftig hjernerystelse. Ett halvt år senere og hun er fortsatt ikke helt frisk, så bruk hjelm!
Avsluttende tanker
Så etter første sesong med elektrisk sparkesykkel, hva er viktigste erfaringer?
- Elsparkesykler er geniale for å komme seg rundt i sentrum og er en suveren løsning på Last Mile problematikken.
- Utleiesykler er kjekt når du trenger dem, men gir som regel en elendig kjøreopplevelse og måten folk bruker og parkerer dem, er med på å gi elsparkesykler ett dårlig rykte
- Skal du kjøpe din egen, bruk litt penger og kjøp en skikkelig sykkel med solid fjæring, kraftig motor og bredt styre. Det er verdt det!
- Bruk hjelm!
Så tilslutt vil jeg si noe om kjørestil og fartsgrenser. I Norge har ikke disse syklene lov til å gi fart mer enn 20 km/t, men til gjengjeld har du lov til å kjøre på fortauet. Dette er en veldig klønete løsning.
Det gjør at det kun er de dårligste, spinkleste og vinglete syklene som faktisk er lov å kjøre. Det gjør også at du er den tregeste på hjul i trafikken, alle, selv den gamle tanten på pedaldrevet sykkel med stråkurv kommer til å ville kjøre forbi deg om du er ute i veibanen eller i sykkelfeltet.
Jeg har faktisk opplevd at en bilist stoppet opp, rullet ned vinduet og kjeftet meg huden full fordi jeg kjørte i veibanen og fikk beskjed om å komme meg til ****** opp på fortauet.
Jeg har også opplevd at en elbil har prøvd å presse meg ut av kollektivfeltet ved å kjøre forbi, svinge helt inntil meg og bremse hardt. En ganske skremmende opplevelse.
Begge gangene var forøvrig sjåføren kvinner i 30-årene (vil jeg tippe), så myten om at alle sinte sjåfører er gråhårede menn stemmer ikke helt.
Hvis fartsgrensa på disse elsparkesyklene økes til… si 30 km/t, så vil vi faktisk klare å holde omtrent samme fart som en vanlig elektrisk pedaldrevet sykkel og jevnt over holde samme fart som resten av trafikken i indre sentrum.
Hvis man samtidig innførte forbud mot å sykle på fortau så ville kanskje bilister mer akseptere at vi også hører hjemme i veibanen.
Uansett gleder jeg meg veldig til neste sesong, da forhåpentligvis med mange flere kilometer med deilig sykkelfelt å cruise rundt på. Kanskje jeg etterhvert kan begynne å kjøre hele veien hjemmefra til jobb på godværsdager uten å bruke T-banen store deler av stykket.