Lading av #elbil i borettslag

Bilde: Pixabay/Gaute Holmin.

Lading av elbiler i borettslag har lenge vært en kilde til utfordringer og konflikt. Neste år kommer det to store endringer som vil gjøre dette temaet lettere.

En utfordring for mange som ønsker å kjøpe seg en elbil er å få ladet den hjemme hvis de bor i ett sameie eller borettslag med fellesgarasjer. Rundt 1,5 millioner nordmenn bor nettopp i ett sameie eller borettslag og mange av disse har problemer med å få ladet bilen hjemme rett og slett fordi fellesgarasjer og fellesparkering ikke er tilrettelagt for dette.

Nye boligprosjekter har de siste 3-5 årene gjerne lagt opp vanlige stikkontakter på de enkelte parkeringsplassene, men flertallet av gamle fellesanlegg har ingen strømføring til de enkelte plassene, og mange sliter med å ha nok effekt inn til fellesanlegget til å fordele det ut om de skulle ønsket det.

Strengere bestemmelser de siste årene gjør også at det å bruke en vanlig stikkontakt til å lade elbiler i fellesanlegg ikke kan regnes som en godkjent permanent løsning, så de aller fleste må uansett bygge om anleggene sine.

Lading i sameier

Etter den siste endringen fra 2019 i Eierseksjonsloven § 25 så har seksjonseier rett til å anlegge ladepunkt for elbil og ladbare hybrider i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller annet steder som styret anviser.

Loven er ikke veldig spesifik, så det er grobunn for konflikt rundt kostnadsdekning, plassering, osv, men det er ihvertfall stadfestet at du i sameier har rett til å sette opp lading til din elbil.

Lading i borettslag

Frem til nå har elbil-eiere her vært avhengige av ett positivt styre da det ikke har vært noen hjemmel i borettslagsloven relatert til dette.

Etter flere år med arbeid er regjeringen nå klar med ett konkret forslag til lovendring. Dersom forslaget går igjennom som planlagt vil elbil-eiere som bor i borettslag kunne kreve å få anlegge ladepunkt fra januar 2021.

Ladekostnader for beboerne

DEFA er en av Nordens ledende leverandører av ladeløsninger til borettslag og sameier. De har analysert over 679.000 ladeøkter utført i et utvalg av deres egne anlegg i Norge. Analysen viser tydelig at de fleste borettslag og sameier har lave driftskostnader og gir beboerne fordelen av billigst mulig lading:

Vår statistikk viser at gjennomsnittsprisen norske borettslag tar for lading i år er 1,46 kroner per kWt. Analysen viser at hver bil i gjennomsnitt får 11,98 kWt hver gang den lader, så med andre ord koster gjennomsnittlig ladeøkt 17,49 kroner. Det  dekker løpende kostnader til strøm, nettleie, avgifter, betalings- og administrasjonsløsning, samt en buffer for prisvariasjon gjennom året, sier Anders Granquist  i DEFA.

Pressemelding fra DEFA

De fleste borettslag og sameier tar ifølge analysen betalt etter en kostbasert modell, uten høye påslag per kWt.

Faktisk klarer man seg fint med et påslag på strømutgifter på under 50 øre pr. kWt for å få et anlegg til å gå rundt, sier Granquist. Beboere betaler rett inn på en konto disponert av borettslaget. Dette fjerner bekymringer i forhold til arbeid med administrasjon og fordeling av kostnader. Vi anbefaler en evaluering av strømpriser på halvårig basis for å sikre en best mulig pris for beboerne, samtidig som man unngår å gå med tap.

Pressemelding fra DEFA

Hva bør styret i borettslaget gjøre?

Sitter du i styret i ett borettslag som ennå ikke har begynt å kartlegge mulighetene for skikkelig elbil-lading (og da snakker vi ikke en vanlig stikkontakt på veggen)? Da bør dere sette igang kartleggingen umiddelbart.

Det finnes mange muligheter og fallgruver der ute å gå i. Markedet for hjemmelading har eksplodert de siste par årene og det finnes nå ett utall forskjellige leverandører med ett utall forskjellige løsninger for alt fra teknisk installasjon til fakturering av strøm, eierskap og totalkostnad.

Jeg sitter selv som styreleder i ett borettslag fra 2014. I vår fellesgarasje la utbygger opp to stikkontakter per parkeringsplass. Disse er av typen «motorvarmer» fra DEFA, altså helt vanlige 16A kurs stikkontakter beregnet på bruk til motorvarmere. Vi har nå 18 elbiler som står og lader på disse stikkontaktene. En ikke helt heldig situasjon utfra rettningslinjene til Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap. Så vi begynte sakte men sikkert kartleggingen for ett år siden og har ikke landet helt ennå.

Vi har hatt befaringer med fire forskjellige aktører som har hatt fire forskjellige tilnærminger til problemet.

  • En leverandør tar seg av alt av administrasjon, fakturering, osv, men krever da at strømmen kjøpes via deres strømleverandør (som de også er eid av).
  • En leverandør tar seg av alt av administrasjon, fakturering, osv, men krever da en solid sum penger i måneden for den jobben. Løsningen er basert på Easee så man kan potensielt si opp avtalen og administrere løsningen selv i fremtiden når Easee forhåpentligvis støtter OCCP standarden, men det er usikkert.
  • En leverandør tilbød en løsning som var veldig billig, men som ikke gir noen økt ladeeffekt, styring eller administrasjon av kostnadsfordeling.
  • En leverandør tilbød en løsning som kostet litt mer i innkjøp, men som kan administreres av flere forvaltningsleverandører til betydelig lavere månedlig kost enn de to første. I tillegg følger utstyret OCCP standarden så vi kan administrere kostnadsfordelingen selv om vi ønsker det.

Vi har som sagt ikke landet dette ennå, men personlig heller jeg veldig mot den siste leverandøren da det gir oss størst mulig fremtidig fleksibilitet.

En ting å ta hensyn til, er effektleddet. Vil ladingen føre til for stort effektuttak vil borettslaget risikere ett kraftig påslag med mindre man fordeler effekten over flere målepunkter, hvilken igjen øker investeringskostnad, vedlikehold og kompleksitet.

Heldigvis så blir det en endring på det fra 31. juni 2021 hvis jeg skjønner denne artikkelen fra NBBL. Det jeg er litt usikker på, er om dette betyr at vi bør utsette planene våre om etablering av ett sentralt styringssystem og investering i ladepunkter frem til høsten 2021. Styret mitt lener foreløpig mot å utsette prosjektet til høsten 2021.

Sjekk også om din kommune har en stønadsordning. Av de fire leverandørene som vi har hatt befaring med, var det kun en som nevnte det og la inn i tilbudet at han skulle hjelpe oss med søknad til Oslo Kommune for å få opp til 20% av investeringen dekket. Vanligvis gis det kun støtte til fellesdelen av anlegget, altså ikke selve ladepunktet.

Hente inn ekstern rådgivning

Vi har ett såpass moderne anlegg at investeringen vår vil bli relativt beskjeden og det ser ut til å at den tekniske løsningen vil bli ganske lik uansett hvilken leverandør vi går for, så vi har foreløpig valgt å ikke hente inn noen ekstern hjelp.

Sitter du derimot på ett eldre eller mer kompleks garasjeanlegg som krever større investeringer kan det være lurt å hente inn ekspert-hjelp.

Elbilforeningen har ett ganske enkelt, lettforståelig og forutsigbart konsept som alle styrer burde ta en titt på og vurdere i det minste.

Obos har laget en fin sjekkliste i samarbeid med Elbilforeningen, men Obos Prosjekt har også mye kompetanse på området lading, strøm og rehabilitering av fellesgarasjer. Desverre har de ikke noe lettfattelig konsept slik Elbilforeningen har og etter en times presentasjon fra Obos ifjor så ble jeg egentlig ikke noe klokere utover at det var tydelig at de har mange med kompetanse, men ikke noe definert konsept, kostnadsramme eller forventet resultat av rådgivningen de tilbyr.

Har dere en meget kompleks utfordring med gammelt anlegg og generelt behov for rehabilitering kan nok likevel Obos Prosjekt være en ide å snakke med, kanskje i tillegg til Elbilforeningens konsept da mitt inntrykk er at Obos Prosjekt har mer erfaring og kompetanse generelt sett med rehabilitering av gamle anlegg.

Kompetanseheving av styret

Har dere ikke startet arbeidet med evaluering av lading av elbiler, så må dere starte nå! Det er ingenting å vente på. Start med å sette dere inn i problemstillingen, teknologiene som finnes og muligetene. Dette gjør dere lett ved å søke rundt på nettet, linkene jeg har gitt her er en god start.

Når dere har en elementær forståelse av utfordringer og muligheter, begynn dialogen med beboerne. Finn ut hva slags behov og ønsker beboerne har. Gjør en spørreundersøkelse for å finne ut hvor mange som har elbil og hvor mange som planlegger å kjøpe elbil det neste året eller to.

Som alltid, kunnskap og kommunikasjon er nøkkelen til suksess 😉

Hva med lading av elsykler?

Det tror jeg blir borettslagenes neste utfordring. Flere og flere, ihvertfall her i Oslo-regionen, kjøper seg elektriske sykler, lastesykler og andre småelektriske kjøretøy. Hvor skal disse stå og lade trygt, både sikkerhetsmessig og fritt for tyverier?

Riese & Müller transportsykkel
Bilde: Riese & Müller

Brannvesenet er ikke så begeistret for at disse syklene lades inne i leiligheter og hvor mange har både plass og strømuttak i bodene sine til å lade 2-3 elsykler til hele familien?

Boder er vel heller ikke mer brannsikkert enn leiligheten. Helst burde borettslaget hatt egne områder, enten i garasje eller inngjerdet under en eller annen form for tak der syklene kan stå trygt og lade.

Dette er nok ikke ett diskusjonstema i veldig mange borettslag ennå, men jeg tipper at det blir det nye temaet når man er ferdig med elbil-runden.

5 kommentarer om “Lading av #elbil i borettslag”

  1. Jeg var prosjektleder for etablering av anlegg for 204 parkeringsplasser i vår felles kjeller.
    Uten å si noe om hva slags anlegg man velger teknisk kan jeg si at vi gikk igjennom de forskjellige løsningene for «administrasjon og fakturering» og konkluderte med at vi skulle gjøre det selv.
    Vi har satt den jobben til vår ordinære forretningsfører som får en Excel-fil årlig med forbruk og fakturerer med et gebyr på ca 50,- per faktura. Brukerne betaler da netto strømpris+kr 50 per år. Jobben med administrasjon er svært liten og gjøres i en web portal. Ingen grunn til å betale for den tjenesten meld mindre prisene er mye lavere enn når vi sjekket.

    Svar

Svar på Gaute HolminAvbryt svar