Julebrev fra Finland for 130 år siden

Bildet over er fra en norsk husmannsplass i samme tidsperiode, jeg har dessverre ingen bilder av egen slekt fra Finland.

Min oldefar innvandret til Norge via Sverige fra Finland. Da han reiste sa han til sin søster at han aldri kom til å komme tilbake til Finland. Her er ett av julebrevene de sendte hverandre.

Min tante fant igjen endel gamle brev fra min oldefars søster som forteller om det harde livet på den fattige landsbygda i Finland rundt 1880-1890 årene. Brevene er oversatt av Anne Lampinen som er gift med en av mine fettere. Her er ett julebrev av ukjent år, men basert på alder til barna i brevet antar jeg at dette er 1890 eller 1891.

Disse brevene forteller om ytterste fattigdom og ett enormt savn etter å være sammen. Det gir ett nytt perspektiv på julen, kanskje spesielt i år hvor ikke alle familier kan samles som vanlig.

Haavanpææ 29. Desember

Kjære Bror!

Jeg har mottatt ditt brev og takker så veldig. Jeg synes det var så fint å høre fra deg. Jeg fikk ikke till å svare så fort. Vi har lang vei til poststasjon. Jeg fikk ikke brevet ditt før 2. desember. Jeg får ønske deg Godt Nytt År! Det er jo snart nytt år nå.

Vi har alle, takker Gud, vært friske denne gangen. Samme Guds gave håper jeg til dere også.

Vi bor i et annet sted nå, det er ikke lengre til ….-vaara enn 4 ”virsta”. Vi har bygget en liten hytte på en ny plass. Vi har bare to boligrom og plass til dyra. Vi har ikke bodd her mer enn 6 uker. Vi har bare 2 kuer og en sau. Vi betaler 50 mark ”arenti” for dette. Huset er helt ved veien. Jeg er ganske fornøyd med dette. Andre sier ”arenti” er dyr her, da vi må også kjøpe alt ved.

Jeg har så mye jeg ville skrevet til deg, men det er så vanskelig da jeg ikke er så flink til å skrive. Jeg lurer på om du klarer å lese den dårlige skriften min.

Du skriver at du har 4 døtre. Vi har fem døtre og to sønner. Tre av jentene har flyttet hjemmefra. En har reist til en mann, to har fått tjenesteplasser. Den yngste av to døtre som er hjemme er 5 og et halvt år gammel. Eldste sønn er 14 år og hun andre hjemmeværende datter er allerede 21. Hun har et barn selv også, en datter på to år.

Jeg synes noe av det verste er at barna flytter bort, og ofte så langt borte at jeg nesten aldri ser dem. Som hun eldste datteren min, mannen hennes er en jernbanearbeider, så de reiser fra sted til sted. Andre jenta er i St. Petersburg, allerede fjerde år hun er der, og hun er ikke mer enn 17 år. Tredje er som tjenestepike hos yngste sønn til vår avdøde tante. De bor i Ruunavaara, på område til gården hvor vi ble født. Gården deres ligger mot sjøen fra veien, lite stykke fra den ene gård langs landevei, opp på en veldig høy bakke. Han lever ikke av gården, han har jo gått på skole. De har to barn.

Pekka spurte også om du har skrevet til meg. Jeg møtte datter til tante også her en dag, hun Tiina Liisa. Hun er en ordentlig tjukk bondemor. De var her en dag da de skulle til markedet, mann og hun.

Det er så mye jeg har lyst til å fortelle deg, men det er ikke så lett da man må skrive. Fra broren vår, Isak, har jeg ikke hørt noe.

Nå må jeg slutte, har mye å gjøre, det er jo Jul. Skal også skrive til datteren min. Jeg føler meg litt trist og lei meg.

Hjertelig og kjærlig hilsen og håper at dere har alt bra. Håper du skriver meg snart.

Din søster
Stiina Liisa Raatikainen

2 kommentarer om “Julebrev fra Finland for 130 år siden”

  1. Herlig!
    Hvis mulig/akseptabelt, hadde det vært skikkelig stilig å se hele kortet/brevet, med datidens (typiske) håndskrift.

    Svar

Legg igjen en kommentar