Elbil-lading i fellesgarasjen

Jeg har tidligere skrevet litt generelt om lading av elbil i sameier og borettslag. Nå har vi bygget lading til alle beboere i vårt borettslag.

Du kan med fordel lese det forrige innlegget mitt først hvis du er i tvil om dette er noe dere skal investere i eller ikke i deres fellesgarasje.

Jeg er styreleder i Stenbråtlia Borettslag på Mortensrud. Vi har en fellesgarasje med 34 plasser, en plass til hver andel. Garasjen stod ferdig i 2014 og ble solgt av Obos Nye Hjem som ett garasjeanlegg med mulighet for lading av bil. Måten de hadde løst dette på var å sette opp to vanlige stikkontaker på hver parkeringsplass. De hadde 16A kurs og gikk alle på en felles strømmåler.

Vi har en ganske høy tetthet av elbiler hos oss, per dags dato er ca. 50% av alle bilene er elektriske eller ladbare hybrider.

Måten vi har løst dette på frem til nå er å belaste alle som vil lade bilen sin med 250 kroner flatt i måneden og latt dem bruke stikkontakten.

Dette er en lademåte som ikke er tillatt som en permanent løsning av myndighetene, så noe måtte gjøres, spesielt med tanke på endringene i borettslagsloven fra 1. januar 2021.

Ekstern Rådgivning

Vi vurderte en god stund, og hadde faktisk budsjettert med, å hyre inn Elbilforeningen til å rådgi oss i junglene av teknologi og leverandører.

Obos har også rådgivningstjenester rundt elbillading og fellesgarasjer, men ikke i nærheten så konseptuert og forståelig som Elbilforeningen.

Likevel valgte vi å ikke bruke noen eksterne til å rådgi oss. Etter å ha gått en runde med en elektriker som bor her, så fant vi ut at vår fellesgarasje er såpass moderne og godt utrustet i utgangspunktet, at vi bestemte oss for å prøve oss helt selv.

Hente inn anbud

Etter at styret i 2019 besluttet at vi må ta en investering i fellesgarasjen har vi har hatt befaringer med fem forskjellige aktører som har hatt fem forskjellige tilnærminger til problemet:

  • En leverandør tar seg av alt av administrasjon, fakturering, osv mot ett lite påslag, men krever da at strømmen kjøpes via deres strømleverandør (som de også er eid av).
  • En leverandør tar seg av alt av administrasjon, fakturering, osv, men krever da en solid sum penger i måneden for den jobben. Løsningen er basert på Easee så man kan potensielt si opp avtalen og administrere løsningen selv i fremtiden når Easee forhåpentligvis støtter OCCP standarden, men det er usikkert.
  • En leverandør tilbød en løsning som var veldig billig, men som ikke gir noen økt ladeeffekt, styring eller administrasjon av kostnadsfordeling.
  • En leverandør som tilbød å betale for hele investeringen mot at beboerne leier ladeboks til en solid sum penger i måneden + strøm.
  • En leverandør tilbød en løsning som kostet litt mer i innkjøp, men som takket være åpne standarder kan administreres av flere forvaltningsleverandører. I tillegg følger utstyret OCCP standarden så vi kan administrere kostnadsfordelingen selv om vi ønsker det.

Valg av leverandør

Nå er vi heldige, vi har en ganske ny fellesgarasje der utbygger har bygget for fremtiden med ett topp moderne og stort sikringsskap, stor kapasitet inn i garasjen og førsteklasses skinner med god kapasitet for ledningsføring i taket. Infrastruktur-investeringen ble dermed for oss ganske lav.

Det klart best dokumenterte og lettforståelige tilbudet vi fikk var fra Circle K. Dessverre falt de igjennom på installasjonspris, månedskost og noe uklarhet rundt om vi ville kunne administrere anlegge selv om vi ønsket det (avhengig av fremtidig videreutvikling fra Easee).

Vi kjente også at det var uaktuelt å låse oss til en leverandør som gjorde det dyrt for andelseierne mot at borettslaget skulle slippe en investering eller litt arbeid.

Dermed ble valget for vår del ganske lett, vi valgte et Schneider-anlegg levert av Enviro Elektro som vi administrerer selv med litt hjelp fra vår forretningsfører (Obos). Hovedgrunnen var at Schneider har dokumentert årelang erfaring på området, de følger åpne standarder som OCCP og er en stor og trygg leverandør. I tillegg fikk vi godt inntrykk av Enviro Elektro som en edruelig leverandør som ønsket å gi oss et anlegg vi var mest mulig fornøyd med, uten at det nødvendigvis hadde alt mulig av hipp teknologi.

Leverandøren vi valgte var nest-billigst på infrastruktur (hvis jeg ser bortfra de som ville at vi skulle lease anlegget eller hadde bindingstid), men dyrest på ladere. Likevel ville samtlige beboere investere i ladere. Noen få trengte å overbevises, men alle så etterhvert at dette ville gi boligen en verdiøkning, uavhengig av om andelseierne har elbil idag eller ikke.

Støtte fra kommunen

Husk å søke kommunen om støtte før dere setter igang med installasjon. Ihvertfall her i Oslo kan du få støtte til infrastruktur-investeringen. Kravet til kommunen er at du først sender inn en kopi av tilbudet dere har valgt, så få godkjent søknaden, så sette igang. støtten får dere når jobben er utført og en kopi av sluttfakturaen er oversendt kommunen.

Merk at du ikke får støtte til selve ladeboksene, kun til den felles infratrukturen som borettslaget investerer i. For vår del var investeringen på ca. 170.000,- og vi fikk litt over 30.000 i støtte fra Oslo Kommune.

Teknisk løsning

Styringssystemet er som sagt fra Schneider og kan administreres via EV Link løsningen deres. Denne portalen utvikles faktisk av ett lite norsk gründerselskap lokalisert i Haugesund kalt LBC Cloud. Det er ganske kult synes jeg!

Det står da ett 4G modem i sikringsskapet som vi har tegnet opp ett 2GB abonnement til fra ICE.net. Dette rapporterer bruk og eventuelle feil til en portal vi kan logge inn på og følge med på. Herfra kan vi også hente ut rapporter over forbruk.

EV Link dashboard
EV Link dashboard

Fakturering av strømforbruk

Vi kan legge inn priser for strømforbruk og hente ut rapporter i PDF og CSV format for en spesifisert periode. PDF rapporten lager en detaljert forbruksrapport per ladeboks, omtrent som en spesifisert telefonregning. CSV rapporten lager en totaloversikt med en ladeboks per linje, perfekt for å sende til forretningsfører for fakturering til beboerne.

Man kan selv legge inn forskjellige ladepriser basert på forskjellige regler. Jeg ser for meg å legge opp en ladepris per kvartal basert på oversikten til Statistisk Sentralbyrå og legge på 0,50 øre/kw for administrasjon og vedlikehold. Vi sender en oversikt til vår forretningsfører i juni og desember for fakturering av beboerne.

For å anonymisere mest mulig har vi valgt å kun operere med leilighetsnummer i portalen fra EV Link. Hver bruker har da «Leilighetsnummer» som fornavn og selve nummeret som etternavn (fordi begge felter må fylles inn). Dermed blir CSV-rapporten vi sender til forretningsfører veldig enkel, den består av leilighetsnummer og strømkostnad, omtrent sånn her:

Leilighetsnummer 101234,-
Leilighetsnummer 103196,-
Leilighetsnummer 122312,-

Selve ladeboksene

Schneider EVLlink ladeboks
Ladeboksen min

Vi har valgt ladere uten for mye fancy teknologi som kan gå galt. Her er det ingen RFID-brikker, ingen bluetooth og ingen app. Det er bare en nøkkel for å slå strømmen av og på og en Type 2 kontakt, enkelt og greit.

Laderne er satt opp i fire soner (en per langside i hver etasje). Det er ca 8 biler per sone og maksimal effekt per sone er 34,5kw. Dette fordeles automatisk på antall ladere i sonen som er i bruk. Selve laderene kan maksimalt gi 22kw.

Kan bilen lade på 400V og 3 fas, så kan du i teorien få 22kw hvis du er den eneste som lader i din sone, men det er mest sannsynlig at du får ett sted mellom 3 til 7kw.

Mens jeg skriver dette står vår Renault Zoe nede i garasjen og lader med 11kw hastighet, den er da en av to biler i sin sone som lader ikveld.

Fun facts

Løsningen gir oss også ganske god statistikk over bruksmønstre og sånt. Folk lader over alle mulige tider på døgnet. Det er bra for da får vi effekten fordelt godt utover døgnet slik at alle stort sett opplever svært god ladehastighet.

Elbillading statistikk
Skjermbilde fra portalen

Etter å ha vært i drift i litt over en måned kan jeg nå se at på 34 plasser så har vi i snitt seks ladeøkter hver dag med 93kWh. Det betyr at hver ladeøkt i snitt lader 15kWh. Vi ser også at det er stor forskjell i hvor mye folk lader iløpet av en måned, så med tanke på at vi før hadde flat fakturering, så var det mange som betalte for mye og noen som betalte for lite.

Konklusjon

Vi skal ta en evaluering til sommeren etter første fakturering til beboerne for strøm på om vi vil fortsette å administrere dette selv eller sette det bort, men sånn umiddelbart må jeg si at det føles veldig greit å ha kontroll på dette selv. Det ser ut til at jeg som styreleder må bruke en halvtime på å beregne strømpris og hente ut en liste, også vil forretningsføreren vår bruk to timer på fakturering til beboerne.

Det var en stor fordel at vi fikk alle beboerne ombord med hver sin ladeboks fra dag en. Det medfører nemlig ett mye renere og enklere ledningsopplegg, plasseringer av ladebokser og mindre komplikasjoner i fremtiden. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at vi nå har et av byens beste ladeanlegg.

Med denne løsningen så kan faktisk beboerne få sin egen bruker og logge på for å se status på lading, men jeg syntes grensesnittet for sluttbrukerne var litt uferdig og jeg vil helst slippe for mye brukeradministrasjon, så det gir jeg ikke mine beboere tilgang til nå i første omgang.

Jeg skjønner at enkelte beboere nok kunne ønsket seg tilgang med app hvor man kan følge med på lading, hastighet og forbruk selv, men jeg tenker at det viktigste er å ha en robust løsning som krever minst mulig vedlikehold og bare virker. Det føler jeg meg ganske sikker på at vi har fått!

Vurderer dere ladeanlegg i deres fellesanlegg vil jeg avslutte med å varmt anbefale å ta en prat med gutta hos Enviro Elektro. De var raske, nøkterne og svært profesjonelle. Du kunne se at de var stolte over hvor bra sluttresultatet ble!

Legg igjen en kommentar