This one time, at band camp…

Da eldste datter kom hjem ifjor høst og ønsket å spille i korpset var jeg ikke veldig begeistret. En uke på korpstur har helt endret mitt syn på skolekorps.

Korps ses på av mange som en litt nerdete greie. Jeg er en førtifem år gammel datanerd som går rundt i Star Wars T-skjorter, så det er for meg en hedersbetegnelse.

Nerden redder verden!

Forrige uke var jeg med på korpstur til Skottland. 44 barn, ungdommer og foreldre satt kursen mot Edinburg for fire dager med konserter og opplevelser.

Frem til nå har korpset for Iris hovedsakelig bestått av aspirantene, en liten gjeng på 6-7 stykker fra andre og tredjeklasse. Hennes interaksjon med resten av korpset har vært minimal. Hun har sett dem i gangene på øvelser og hørt dem spille mens aspirantene har sett på, eller gått som fortropp i 17. mai toget.

Korpstur til Edinburgh

På korpstur kunne jeg fra første rad observere hvordan vennskap ble knyttet på tvers av klassetrinn, kjønn og interesser. Iris dro hjem etter fire dager, ikke bare rikere på opplevelser, men rikere på vennskap. Vennskap bygget både på felles opplevelser og på det å mestre noe sammen.

Iris Alice på tverrfløyte
Kuleste fløytisten i byen?

Joda, jeg opplevde noe av det samme i fotballen. Jeg spilte i Furuset IF fra jeg var syv år gammel til jeg var 19 år gammel og fant mange venner de årene fra andre klasser og skoler, men det var bare gutter på samme alderstrinn som meg, med stort sett samme interesser.

Idrett er flott og viktig, men korps… det har jeg endelig forstått verdien med, utover å skape stemning på 17. mai. Nå gleder jeg meg til å stå i sportsboden på høstens loppemarked. Kom å kjøp en brukt sykkel av meg og sørg for at barna på Mortensrud får seg en ny korpstur 😉

Vil du se bilder og video fra turen? Sjekk ut Facebook-siden til Mortensrud Skolekorps!

Legg igjen en kommentar