Da har jeg opplevd det også; min første (og forhåpentligvis siste) krasj mellom sykkel og bil. Jeg satt på sykkelen og her er hva jeg har lært av opplevelsen.
Det var en fredag ettermiddag i midten av mars og jeg hadde akkurat svingt ut porten til SuperOffice i Wergelandsveien og skulle hjem. Sola skinte og livet var fint. Etter å ha stoppet for noen fotgjengere ved Slottsparken så kom jeg ned til krysset ved Fredriks gate, det var grønt lys og kun en bil i motgående retning i krysset.
Før jeg fikk sukk for meg så svingte denne ene bilen til venstre rett foran meg. Jeg panikk-bremset og traff først asfalten før jeg skled 3-4 meter og smalt inn i bakskjermen/bakhjulet til bilen.
Det kom folk løpende til og spurte om det gikk greit, sjåføren av bilen kom ut og ropte at han hadde grønt lys så det måtte være min skyld. En dame kom bort og nesten belærende sa at jeg skulle være glad jeg hadde på meg hjelm!?
Heldigvis roet bilføreren seg ned og begynte å innse at han hadde hatt vikeplikt. Vi ble enige om at det var en dårlig ide å stå og krangle midt i et lyskryss i rushtiden, så vi møttes dagen etter og fylte ut skademelding.
Ting jeg burde gjort på stedet
Vi burde helt sikkert fylt ut skademelding der og da, men jeg begynte å få dårlig tid til barnehagehenting og bilføreren virket som en ansvarsfull fyr og det stemte heldigvis.
Jeg burde selvfølgelig også ha notert ned navnene til de som kom løpende bort og hadde vært vitner, og jeg burde tatt bilder av sykkelen før den ble flyttet av noen (usikker på hvem, jeg var litt omtåket) ut av krysset.
Ting bilføreren skulle gjort på stedet
Faren min er pensjonert politimann. I mange år var han leder for trafikketterforskning. Da jeg fortalte ham hva som hadde skjedd var han soleklar på at dette var bilførers skyld, men han kom også med noen opplysninger jeg ikke var klar over:
- Bilfører skal ved ulykker alltid kontakte politiet hvis den myke trafikanten har mer enn «ubetydelige» skader. Når jeg da hadde opprevet jakke, blodig albue og klagde over smerter, så er det per definisjon «betydelig» skade. Så selv om jeg, litt omtåket, sa jeg ikke trengte hjelp, så var bilføreren pliktig å ringe politiet. Det er faktisk straffbart for bilfører å ikke kontakte politiet.
- Forsikringsselskapet kan finne på å kontakte politiet i forbindelse med behandling av ulykken og da kan bilfører bli anmeldt både for å ikke overholde vikeplikten og for å ha unnlatt å kontakte politiet.
Greit å tenke på hvis jeg noen gang havner i tilsvarende ulykke hvor det er meg som sitter bak rattet.
Forsikring!
Har du en god innboforsikring så blir skadene på sykkelen og klær dekket av den (minus egenandel). Vi har If Innbo Standard med 4000 i egenandel, men siden vi har vært skadefrie i mange år så var egenandelen kuttet ned ganske mye.
Husk å føre opp alt av verdi som ble ødelagt eller fikk skader (skraper på pedalene f.eks.), forsikringsselskapet bare overfører summen du oppgir minus egenandelen. Her gjelder det å føre med gaffel, for hvis ikke ditt forsikringsselskap sitt regressarbeid mot bilførers selskap fører noen vei, så går du med et tap uansett om ulykken var din skyld eller ikke.
Her er svaret jeg fikk fra mitt forsikringsselskap en halvannen uke etter ulykken:
Vi jobber fremdeles med regressarbeidet,- og har bedt om ansvarserkjennelse fra bileiers forsikringsselskap. Vi har fremdeles ikke fått noe tilbakemelding i saken. Dersom vi mottar anvarserkjennelse vil vi oversende et krav til bileiers forsikringsselskap. Vi vil isåfall innta din egenandel i kravet.
Til info: Erfaringsmessig vil regressarbeidet ta noe tid,- og det er ikke alltid vi når frem. Vi tar kontakt med deg dersom vi når frem med regressarbeidet.
Slik jeg tolker dette, så legger ikke mitt forsikringsselskap særlig arbeid eller prioritet i dette. Hvis de ikke får svar fra bilførers forsikringsselskap, så lar de saken bare ligge og jeg går på et økonomisk tap tilsvarende min egenandel.
Heldigvis fikk jeg ikke andre fysiske skader enn skrubbsår og blåmerker nedover hele høyre side, noe som var plagsomt en ukes tid og gav meg dårlig søvn noen netter. Jeg traff bilen med hodet, det kunne for eksempel fort røket noen tenner eller lignende. Da er det greit med en personforsikring som dekker ulykker. En slik forsikring dekker også reiseutgifter i forbindelse med behandling, med mer…
Så tenk over hvilke forsikringer du har og hvordan de kan hjelpe deg om du havner i en ulykke. Ha med deg nummeret til forsikringsselskapet, de har gjerne et vaktnummer du kan ringe til etter arbeidstid.
OPPDATERT: Nøyaktig tre uker etter ulykken fikk jeg mail fra mitt forsikringsselskap om at bilførers forsikringsselskap har anerkjent fullt ansvar for ulykken og at jeg derfor får utbetalt egenandelen også 🙂
Hjelm!
Jeg skal innrømme det med en gang, jeg er ikke veldig glad i å sykle med hjelm. Jeg bruker ikke hjelm når jeg bare sykler til det lokale handlesenteret, trening o.l. her hjemme i smågatene på Mortensrud, men så fort jeg har planer om å sykle i større fart ned til Holmlia f.eks., på lengre tur med barna, eller til sentrum på jobb, så kommer hjelmen på.
Sørg for å ha en god hjelm som du liker både komfort- og utseendemessig, og skift den ut hvis den får hardt støt av ett eller annet slag (da blir det nemlig brist i den).
Denne gangen reddet hjelmen muligens livet mitt, den reddet meg i hvertfall fra en solid smell i hodet (bilen fikk bulk i siden fra hodet mitt).
Hadde jeg noe skyld?
Bilføreren, som skremmende nok er lastebilsjåfør til daglig, avslørte først at han ikke kunne helt elementære vikepliktsregler i et lyskryss. Deretter, når han i diskusjonen begynte å innse at han hadde skylden, så begynte han å hevde at jeg måtte ha kommet i «full fart» for han hadde ikke sett meg komme. Jeg prøvde å spørre ham hva han la i «full fart», hvor fort er egentlig det? Det svarte han ikke på, men begynte istedet å legge ut om hvordan vi med elsykler sykler så fort og hensynsløst.
Jeg kan heller ikke huske at bilføreren hadde på blinklyset. Det kan godt hende at han hadde det, men jeg husker i hvertfall jeg registrerte at det var av da jeg reiste meg opp etter smellen.
Dette er et meget oversiktlig kryss og jeg hadde som sagt akkurat stoppet for fotgjengere ca. 100 meter oppe i veien, så det med full fart må han lenger ut på landet med. Det var som sagt en solfylt dag og jeg syklet på min røde sykkel med min oransje jakke som er meget synlig, så hva mer kunne jeg gjort?
Usikker…
Det er sykkelfelt helt frem til krysset så vi syklister ligger dermed helt til høyre og havner muligens litt i skyggen av trærne langs Slottsparken. Heretter kommer jeg nok til å legge meg mer midt i veibanen inn i slike kryss, ikke i sykkelfeltet.
Jeg vurderer også å alltid sykle med et sånt irriterende sterkt blinkende lys selv når det er lyst.
Huskeliste
Jeg avslutter med en kort huskeliste som oppsummering:
- Bilfører er pliktig å ringe politiet ved mer enn «ubetydelige» skader.
- Sett deg inn i hvilke forsikringer du har som kan hjelpe deg om ulykken er ute.
- Ha vaktnummeret til forsikringsselskapet ditt på deg (lagret på telefonen).
- Skriv ned alt av skadet utstyr, klær og lignende og krev full pris for nytt.
- Fyll ut skademelding, så kanskje du får igjen egenandelen din.
Idag fikk jeg bekreftet fra mitt forsikringsselskap at bilførers forsikringsselskap aksepterer ansvaret, så jeg får tilbakeført egenandelen også 🙂
Intressant historie, og en del av erfaringen stemmer på en prikk med min: nemlig att etter at du har havnet i en skikkelig kræsj på sykkel spretter du opp igjen børster av deg støvet, sjekker om sykkelen er ok og så skal du videre, så sant du ikke trenger ambulanse! Adrenalindusjen kroppen får akkurat når det smeller er ganske ødeleggende for dine evner som velutdannet trafikant og prosdyrefølgende medborger, og strengt tatt skulle man sikkert ikke være sluppet inn i trafikken igjen med en slik dose smertestillende og sentralstimulerende middel i blodårene. Selv gjorde jeg ingenting riktig etter å ha blitt presset ut i grøften av en mobiltelefonbruker som satt bak rattet på en stor kvit varebil på vei opp en smal en-feltsvei i Bergen mens han så på video, bortsett fra en ting: en annen syklist som skulle samme veien syklet sammen med meg helt tilbake til byen. Dersom det hadde vært noe mere alvorlig (som adrenalinskallen kunne nektet å innse) kunne det ha vært en god forsikring på den måten at det iallefall var noen der som kunne ringe ambulansen. Jeg hadde bare en smadrofon som ikke virket lenger.
Det er mer enn 5 år siden nå, og jeg har måttet akseptere at skulderen min ikke blir helt ok. Denne sommeren står jeg fram som han middelaldrende fyren på finn.no reklamen som selger 3 surfebrett som har stått i boden i alt for mange år ubrukt. Padlebevegelsen får jeg aldri sving på igjen.
Takk for flott kommentar og så trist å høre om din smell.
Det er mye bilister der ute som gjøre mye rart og farlig bak rattet. Her om dagen så jeg for eksempel en fyr som satt i ettermiddagskøen og skrev på laptopen sin mens han kjørte bil…