Når «pride-debatten» synker ned i argumenter om seksuelle preferanser og krabbende menn i lærbukser så viser den bare hvor langt ute på jordet enkelte er, og det er ganske skremmende.
Det blir litt det samme som de som mener dataspill er farlig for barn og utelukkende bruker COD og Valorant som eksempler.
Hjemme hos oss vaier nå et regnbuefarget flagg på balkongen og jeg går med regnbuefarget klokkereim. Når Pride paraden går av stabelen 1. juli vil hele familien vår dra til byen og kose oss med å se på alle de fargerike menneskene som går i tog.
- Betyr det at jeg er homofil? Nei.
- Betyr det at jeg mener barnehagebarn bør lære om BDSM? Nei.
- Betyr det at jeg i det hele tatt mener at barnehagebarn skal lære noe om forskjellige typer sex? Nei.
Derimot så betyr det at:
- Jeg vil at barna våre skal lære at man kan elske hvem man vil.
- At det ikke er noe galt at lille Kari på småbarnsavdelingen har to pappaer hjemme.
- At storesøsteren til Egil i A-klassen kler seg veldig maskulint og veksler mellom å ha gutte- og jentekjærester er også helt greit så lenge det er det hun vil.
- At Jens Pedro på AKS har foreldre med forskjellig etnisitet og religion selvfølgelig ikke gjør noe.
Budskapet mitt til mine barn (og det er det samme som skolen og barnehagen sier), er at her i Norge er det lov til å elske hvem man vil og det skal vi være veldig glade for. Derfor markerer vi med regnbueflagg i hele juni, både for å glede oss over vår egen frihet, men også for å tenke på alle de i andre land som ikke kan leve like fritt og elske hvem de vil.
Man trenger ikke komplisere det mer enn det!